Banner forside, Norsk Polarhistorie

Kongens reise til det ytterste nord i 1599

Resultatene

Erfaringene fra sjøreisen fikk kongen til å sette hardt mot hardt i forholdet til Sverige, Russland og de vesteuropeiske handelsstatene som seilte på nordområdene. De oppbrakte engelske handelsskipene førte til stor bitterhet mellom dronning Elizabeth I og Christian IV. Forhandlinger om havrettsspørsmålene førte ikke fram og det var bare så vidt England og Danmark ikke havnet i krig.

Rivaliseringen om Nordkalotten mellom Sverige og Danmark-Norge kulminerte i den såkalte Kalmarkrigen 1611-1613, som Christian gikk seierrik utav. Når det gjelder forholdet til Russland, ansatte kongen fjellfogder i Finnmark. En gang hvert år dro fogden over til Malmis (Kola by) for å legge fram territorielle krav overfor den russiske bojaren. Disse pretensjonsreisene pågikk helt fram til 1813.

Av Christian IV's mange utenrikspolitiske engasjementer ble utgangen på nordområdekonflikten hans eneste varige seier. Ved fredsavtalen i Knærød i januar 1613 etter Kalmarkrigen måtte svenskene for alltid gi opp framstøtet mot "Vestersjøen" og kystområdene i nord. Den nye svenske kongen, Gustav II Adolf, måtte sløyfe "de lappars i Nordlanden konung" fra sin tittel. For all framtid skulle svenskekongen avstå til Norges krone alle Sveriges påståtte rettigheter over for kystsamene i Nord-Norge.

I tiden fram til Christian IV i 1624 involverte seg i 30-årskrigen på kontinentet sto spørsmålet om Nordområdene og Arktis helt sentralt i hans politiske agenda. Overfor Storbritannia førte Christian IV en aktiv politikk for å stå imot Stuart-kongen James I's interesser i Arktis. En storstilt og vellykket ekspedisjon til Grønland i 1605 er i ettertid blitt sett på som gjenoppdagelsen av Grønland. Lignende inspeksjonsreiser gikk i 1615 til Svalbard og i 1616 til Island og Færøyene.

Godt over fire hundre år etter har bakgrunnen for orlogsekspedisjonen i 1599 fortsatt en forbausende dagsaktuell relevans når det gjelder ressursforvaltning i nordområdene, i forhold til urfolket, russerne og ikke minst europeiske fiskerinasjoner. Og hvem vet – hadde det ikke vært for kongens dristige marinetokt i 1599...