Banner forside, Norsk Polarhistorie

Willem Barentsz, Nordøstpassasjen og oppdagelsen av Spitsbergen

De lokkende nordområdene

Willem Barentsz, som oppdaget Bjørnøya og Spitsbergen i 1596, var egentlig ute etter å finne den nordlige veien til Kina – eller til Cathai, som det ble kalt.

Av Stian Bones

Ettertida har funnet flere grunner til å interessere seg for de tre nederlandske ekspedisjonene som Barentsz var med på. For det første var det et drama i isødet, og dramaet ble utgitt i bokform allerede i 1598. Gerrit de Veers beretning fra overvintringen på Novaja Semlja 1596–97 ble et stort samtaleemne. De Veers forlegger var Cornelis Claesz. Han hadde en veldig sentral posisjon som tilrettelegger i det nederlandske kartografi-miljøet, som var verdensledende på denne tida. I 1598 ble altså Barentsz-kartet utgitt for første gang, det første kartet som viser det nyoppdagede Bjørnøya og Spitsbergen.

Det såkalte Barentsz-kartet, som ble publisert første gang i 1598. Willem Barentsz var sjømann, og han var opptatt av kartografi og realistiske beskrivelser.



To andre momenter kaller fortjener også vår oppmerksomhet. Det første er at de mange nederlandske og engelske ekspedisjonene i nordlige farvann viser at nordområdene allerede på denne tida var interessant for de vestlige stormaktene – både på grunn av ressursene der, men også som en mulig transportvei til Asia.

Det andre, som denne artikkelen særlig skal handle om, gjelder forestillingene om nordområdene i denne perioden. Hva kan de gamle nederlandske kartene fortelle oss om dette? Det skal vi straks komme tilbake til, men la oss aller først se litt nærmere på de tre ekspedisjonene til Barentsz i 1594, 1595 og 1596.