Banner forside, Norsk Polarhistorie

Andrées ballongferd mot Nordpolen

Andrées ballongferd mot Nordpolen

Den svenske eventyreren og ingeniøren Salomon August Andrée forsøkte i 1896 å fly med luftballong fra Virgohamna nordvest på Svalbard.

Andrees Polar Ekspedisjon

 Dårlig vær førte til at ekspedisjonen ble utsatt til året etter. I 1897 ble «Virgo» benyttet som ekspedisjonsfartøy (som i 1896), og i tillegg fulgte marinefartøyet «Svensksund», som var stilt til rådighet av den svenske stat. Den 30.mai var ekspedisjonen framme i Virgohamna, og arbeidet med å føre lasten i havn, sette ballonghuset i stand, fylle ballongen osv. kunne begynne. Uheldige meteorologiske forhold gjorde imidlertid at avreisen ikke kunne finne sted før den 11. juli. 

«Ørnens» flukt 11. - 14. Juli 1897
Om ettermiddagen den 11. juli tok «Ørnen» av fra Virgohamna, nordvest på Svalbard. Ekspedisjonen hadde med seg 345 kilo ballast i form av sand. Resten av ballasten besto av ammunisjon og instrumenter, samt proviant beregnet for 3 ½ måned. I tillegg var det pakket ned reserveproviant, slik at ekspedisjonen til sammen var utstyrt med proviant for omlag 6 måneder ved avreise. Det oppsto problemer for ekspedisjonen allerede i startfasen av ballongferden. Deler av den store slepelinen, som skulle balansere og styre ballongen, gikk tapt allerede ved oppstigningen. For å kunne holde rimelig høyde var ballongen avhengig av klarvær. Men første natta støtte ekspedisjonen på tåke og kraftig skydannelse, slik at ballongen ble avkjølt, fuktig og tung, og dermed mistet høyde. Atskillig ballast måtte lempes over bord, for at ballongen skulle kunne holde seg i lufta.

De dårlige værforholdene løyet imidlertid ikke, og etter 65 timer og 33 minutter landet «Ørnen» på isen, 480 kilometer fra startpunktet på Danskøya.
 Ekspedisjonen holdt seg på landingsplassen i én uke, mens de forberedte ferden over isen. De hadde to alternativer, enten å gå mot Sjuøyane utenfor nordkysten av Spitsbergen, eller mot Kapp Flora på Frans Josefs land. Det var lagt ut nød-depoter begge disse stedene. Avstanden til depotene var omlag 300 kilometer uansett hvilken vei de valgte. Valget falt på Frans Josefs land, og den 22. juli begynte isvandringen.