Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Elling Carlsen (Personbilde)
«Hadde skipperen sagt noe, så skulle det være slik. Han var ikke så lite sta, Elling Carlsen. Staheten var likevel paret med omsorg for mannskapets ve og vel.»
Tore O. Vorren i boka To menn i isen

«Noe av det mest oppsiktsvekkende i polarforskningens historie var Elling Carlsens ferd i 1871 da han landet i Ishamna på nordsiden av «Novaja» og gjenfant Barents vinterleir der.»
Nils A. Ytreberg i Tromsø bys historie

«Carlsen liker dårlig når mannskapet ikke helligholder søndagen på skikkelig vis. Han blir nærmest en farsfigur for noen av dem, en streng sådan.»
Tore O. Vorren i To menn i isen.

Elling Carlsen

1819 - 1900

Ishavskaptein. Utførte i 1863 den første omseiling av hele Spitsbergen; i 1868 trengte han seg inn i Karahavet; i 1871 fant han nær Novaja Semljas nordspiss leirplassen etter Willem Barentsz, som oppdaget Bjørnøya og Spitsbergen i 1596. I 1872-74 deltok Carlsen som islos på Payer og Weyprechts polarekspedisjon, som nådde helt til Frans Josef land.

Elling Carlsen ble født 8.september 1819 i Tromsø.

Hans første ishavstur var i 1843 som bestemann hos J.H. Ludvigsen fra Hammerfest. Carlsen tok styrmannseksamen med beste karakter i 1846, og samme året fikk han ansvaret for sin første skute, Alexander.

Carlsen reddet skipper Bakken med sju mann i Sørfjorden på Spitsbergen i 1848(?).

I 1856 (58?)-1860 og 1863-64 førte han Jan Mayn da den forliste ved Hekkingen på Senja.

I 1860 utrustet han sluppen Solid for det østlige Ishavet, sammen med medreder konsul Finkenhagen av Hammerfest.

Banebryter i polarforskning
Ettersom fangsten rundt Spitsbergen var avtagende rundt 1860, måtte norske fangstmenn søke etter nye felter. De tok mange sjanser og gjorde en rekke vågefulle ferder i ukjente polarstrøk, og dette vakte stor oppmerksomhet i vitenskapelige miljøer i Norge og i utlandet. Elling Carlsen var en dem som viste vei.

I 1859 var Carlsen på fangst med Sivert Tobiesen i havet øst for Spitsbergen. Her oppdaget han land som ikke fantes på kartene. Det var øygruppen som fikk navn Kong Karls Land. Erik Eriksen hadde opppdaget øya 6 år tidligere men dette var ikke kjent da.

I 1863 seilte han, som den første, rundt hele Spitsbergen med Jan Mayn.

I 1868 var Carlsen den første norske skipper som fanget omkring Novaja Semlja og Karahavet. Ny interesse for nordøstpassasjen og handelsvei til Sibir og Sentralasia oppsto som en følge av dette.

Observasjoner
Geolog og adjunt Karl Pettersen ønsket at fangstskipperne skulle foreta systematiske meteorologiske observasjoner ute på fangstfeltene. Han ønsket rapporter på barometerstand, temperatur, vindstyrke- og retning, skydekke, nedbør og nordlysobservasjoner. Han fortalte skipperne historiene om tidligere ekspedisjoners forsøk på å finne nordøst - og nordvestpassasjen, bl.a. Barentsz sin ekspedisjon i 1596. Carlsen ble fascinert og vil vite nøyaktig hvor Barentsz hadde slått leir, men Karlsen visste bare at det var på nordspissen av Novaja Semlja.

 

Levningene etter Barentsz
I 1871 fant Carlsen Barentsz' vinterhytte på nordøstsiden av Novaja Semlja, og oppdaget levningene etter Willem Barentsz sin ekspedisjon 1596-97.

Funnet ble beskrevet som et arktisk Pompei, bevart av is og sne. Gjenstandene var godt bevart og ga et levende bilde av oppholdet til nederlenderne 300 år tidligere. Carlsen solgte sakene til en engelskmann , Mr. Ellis C. Lister Kay, for 10.800 nkr., som senere solgte den for samme sum til den hollandske regjering. Gjenstandene befinner seg i dag på Rijksmuseum i Amsterdam og dels i Tromsø Museum.

Den østerriksk-ungarske ekspedisjon 1872-74
Funnet av levningene etter Barentsz' ekspedisjon gjor tanken om en mulig nordøstpassasje aktuell igjen. Funn av passasjen var således et av målene til den østerriksk-ungarske ekspedisjonen i 1872-74 der Carlsen ble engasjert som islos og harpunér. Ekspedisjonen med Admiral Tegethoff gjenoppdaget Frans Josef land. Ekspedisjonen frøs fast i isen, og besetningen måtte forlate skipet for en dramatisk tilbaketur. De støtte til slutt på russiske fiskere og betalte en skipper 1200 sølvrubler, tre av båtene og annet utstyr for å avbryte fisket og bringe dem til Vardø.

Sang fra Tromsøposten (biografimappe) 27.10.1874
festtale av Karl Pettersen

1876 med Charles Gardiner og Glowworm" til Barents vinterkvarter på Novaja Zemlja.

Fyrvokter
Tok jobb som fyrforvalter på Skråven fyr i Lofoten i 1879 fram til 1894.

Utnevnelser:
1872 Ridder av St. Olaf
1874 Ridder av den østerrigske Frans Josef orden

Oppkallelser
Carlsenøya (78° 50' N 21° 00' E) En av de vestligste øyene av Rønnbeckøyane i Hinlopenstredet.

Litterære verker:
Optegnelser fra den østerrigsk-ungarske Polarexpedition (1875)

Litteratur:
Folk, fangst og ferder (Gunnar Isachsen)
To menn i isen : fra ishavsskippernes historie (Tore O. Vorren)
Tromsø 28.08.1934 (Banebrytere av Carl S. Søther)
Ny illustreret Tidende nr 26 26.06.1881
Nordlys 12.12.1953
Nordlys
Stedsnavn på Svalbard (Norsk Polarinstitutt)