Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Arthur Oxaas (Personbilde)
Foto: Norsk Polarinstitutt
"Det va fangstlive som va det
forgjætta måle vårt. Kom vi
oss bare på Ishavet eller opp te
Svalbard, så va vi som konga
når vi kom ner igjen. Da va vi
rektige fangstfolk å se tel."
Arthur Oxaas

Arthur Oxaas

1888 - 1974

Fangstmann og overvintrer, en av de  fangstmenn som har bygget flest hytter på Spitsbergen.

Arthur Harder Lorange Oxaas ble født 07.03.1888. Som 14-åring dro han for første gang på Ishavet; sluppen "Isbjørn" tok ham til Østerisen i 1902. Det ble tilsammen sju turer på Ishavet, før han slo seg ned som fangstmann på Svalbard. Oxaas giftet seg i 1936, og i seks år var kona også med på overvintring, inntil de ble evakuert i 1941 på grunn av krigen. Oxaas hadde sin første overvintring med Petter Trondsen på Halvmåneøya i Storfjorden i 1905.

Oxaas rodde i 1910 sammen med Ole Hogstad fra Green Harbour til Nordkapp, det vil si  280 mil, for å begrave medlemmene av den forulykkede Johan Sivertsen-ekspedisjonen. Karene lå døde i huset i over ett år. Oxaas og Hogstad fikk ingen erstatning fra staten for dette.

Totalt hadde Oxaas 29 overvintringer i årene 1902-1947.
Arthur Oxaas døde 23. januar 1974 og ligger begravet på Tromsø gravlund.

Utmerkelser:
1952-  H.M. Kongens fortjentmedalje i sølv

Litterære verker:
Svalbard var min verden (1955)
Diverse dagbøker i NP's arkiv
Skonnerten Ino på Grønland 1893-94, i Polarboken 1995-96

Litteratur:
Tromsø 12.07.1952 (De hedrede isens veteraner)
Tromsø 31.03.1951 (Fangstmannen Arthur Oxås)
Tromsø 08.07.1947 (En av dem som har bygd opp Svalbard legger opp etter 29. overvintringer
Oxaas, Arthur; Polarboken 1950, Johan Sivertsens tragisk ekspedisjon på Spisbergen

Mat

Ute i isødet var maten ekstra viktig for både kropp og sjel:

«Tenk bare å gnaske på en gulrot. Jeg mister nesten pusten med tanken på det»

Fangstmann Knut Hofgårds dagbok 1932-33.
En god kokk var gull verd:

«Han har ydet de norske polarexpeditioner større & verdifullere tjenester enn noen annen mann».

Roald Amundsen om kokken Adolf Lindstrøm i dagboka si, 5. april 1911.

Mange fangstmenn syntes kosten ble mer variert når kvinnenen sto for matstellet:

«min kone har bagt og strævet til Jul. En kvinne jør mer for att det skal være fest og høitid, det er da stor forskjell mot når vi er alene mannfolk.»

Arthur Oxaas' dagbok, 23/12-1937.