Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Søren Zachariassen (Personbilde)
Foto: Norsk Polarinstitutt
Søren Zakariassen var foregangsmann og viste vei til rikdommene, andre kom etter og gjorde fortjeneste, selv fikk han ingen økonomisk vinning. Næss startet det som ble begynnelsen til amerikanernes anlegg ved Adventfjorden og Pedersen startet det som var begynnelsen på engelskmennenes anlegg i Hiorthamn ved Adventfjorden. Næss fant gode leier, Pedersen mindre gode og Zachariassen nokså dårlige.

Søren Zachariassen

1837 - 1915

Ishavsskipper fra Tromsø som innledet kulldriften på Spitsbergen.

Søren Zachariassen ble født 18.september 1837 i Tromsø. Sin første ishavstur tok han med skipper Erik Mathillas ombord sluppen "Jens" da han var 18 år. To år senere var han med skipper Elling Carslen i Vesterisen med "Jan Mayn". I 1873 tok Søren styrmannseksamen, og 25 år gammel førte han jakteren "Haabet" i en årrekke. Fra 1880 til 1900 førte han skipet "Gottfred"

I 1862 forliste Zachariassen med jakteren "Prøven" i Isfjorden. Besetningen klarte å berge seg inn til Adventsfjorden. Mens de ventet på å bli berget rodde Zakariassen til Bohemanneset, og der oppdaget han steinkull. Ironisk nok var kulla her av dårlig kvalitet, og  lite ante Søren at det var mektige ganger av verdens best kull der besetningen lå og ventet i Adventfjorden. 37 år senere, da han var 67 år gammel foretok Søren den første utskipningen av kull fra Svalbard.

I 1899 innledet Zakariassens første kullskipning med "Gottfred" en ny epoke i Spitsbergens historie, da første kulllast fra Bohemanneset gikk til Tromsø. Lasten var 567 hl og ble solgt for kr 1,00 pr. hl.(kr. 837,75). To større partier ble solgt, ett til Macks bryggeri og ett til Tromsø Elektrisitetsverk.

I 1900 var han igjen på Svalbard hvor han okkuperte Bohemanneset på vegne av det nystiftede selskapet Kulkompaniet Isefjord Spitsbergen, som ble dannet med en kaptital på ni tusen kroner. Zachariassen satte opp et hus på Bohemanneset som skulle være stort nok til å romme 16 mann. Hvis disse opplysningene stemmer er "Isefjord"-brakka fra 1900 den eldste norske bygningen med tilknytning til mineralutvinning på Svalbard. Det var en bra bygning Zachariassen satte opp, og den dag i dag er brakka fremdeles i god stand. Den kom til å bli en viktig base for reisende i området, og ble også i sin tid benyttet som hoved- og bistasjon da Bohemanfeltet ble utnyttet som fangstterreng.

Før Søren kom til Tromsø hadde han fått 2000 kroner av Prins Albert I av Monaco for unnsetning og velvilje ved hans forlis, og Zachariassen solgte også et parti kull på 2 tonn.

Zachariassen fortalte om kullforekomstene, og to andre karer startet selskaper, ett i Trondheim og ett i Bergen. Trondhjemsselskapets rettigheter ble i 1905 overtatt av det amerikanske selskap Arctic Coal Co med Longyear i spissen.

I 1901 dro Søren til Spitsbergen med seilskøyta "Tetrel" for å fiske laks ved Russekjeila. Planen var å hermetisere laksen, og det ble lagt ned 30 kasser med 50 literbokser i hver. Skuta havarerte pga storm, og mannskapet ble berget den 20. november av D/S "Frithjof" , skipper Johan Kjeldsen.

Fra 1902 og til sin død reiste Søren mye som islos på Spitsbergen, bl.a. deltok han på Staxruds unnsetningsekspedisjon i 1913 med selfangeren "Hertha".

Paul Bjørvig samlet in penger til et minnesmerke for Zachariassen.

Litteratur:
Giæver, John; Hardbalne polarkarer (1957)
Isachsen, Gunnar; Folk, fangst og ferder
Hoel, Adolf; Søren Zachariassen, Norsk Geografisk Selskap Årbok 1914-1916
Nordlys 14.11.1953
Thotalv Lund, Svalbardkullenes pioner, Nordlys 22.06.1994
Jensen, Haakon G; Dagbok, Paa laksefiske ved Spitrsbergen i 1901 (NP arkiv)
Interesseselskapet Isefjords anneksjoner (Norsk Polarinstitutts arkiv)
Sysselmannens hefte om Isfjorden.: Hefte om natur og kulturminner i Isfjorden