Tidslinje fra www.polarhistorie.no

2014

Ny feltstasjon på plass på Bouvetøya

2013

Nansen Memorial Expedition

2013

New Land 2013 Expedition: Tobias Thorleifsson

2011

Sørpolen 1911–2011. Jubileumsekspedisjonen fulgte i Roald Amundsens skispor til Sørpolen.

2011

Til sydpolen – 100 år etter. Ekspedisjonen fulgte Amundsens rute til Sørpolen men måtte avbryte pga. frostskader.

2008

Ellesmere Island Expedition. Fra 28. mars til 1. juni 2008 vil hundekjører Sigrid Ekran og polarhistoriker Tobias Thorleifsson, sammen med fire unge personer fra USA, Canada og Storbritannia, gjennomføre en 2200 kilometer lang ekspedisjon med hundespann over Ellesmere Island - verdens 10. største øy - i arktisk Canada.

2008

Høsten 2007 viste satellittbilder at Norsk Polarinstitutts feltstasjon på Bouvetøya - ei lita isdekt øy nord for Antarktiskonvergensen - var borte, men at værstasjonen var intakt. Nå er imidlertid også grunnen den sto på og en værstasjon i nærheten rast ut i havet.

2008

26.feb. Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Svalbard Globale frøhvelv, også kalt den moderne Noas Ark eller en frossen Edens Hage. Frøhvelvet oppbevarer sikkerhetsduplikater av frø fra frøsamlinger over hele verden, bl.a. fra mange utviklingsland. Dersom frø går tapt som følge av naturkatastrofer, krig eller ressursmangel, vil frøsamlingene reetableres med frø fra Svalbard.

2007

Den norske forskningsstasjonen på Bouvetøya forsvant. Satelittbilder viste at et 36 m² stort containerbygg ikke var der lengre, mens den automatiske værstasjonen fremdeles stod der.

2007-2008

Det fjerde internasjonale polarår (IPY). Tidligere Polarår har fokusert på naturvitenskapelig forskning, denne gangen er også samfunnsvitenskapene med.

2007

Børge Ousland oppdaget at Northbrook Island var to øyer. På alle kart, helt siden det Fridtjof Nansen tegnet etter sine ekspedisjoner til Polarinstituttets fra 1990-tallet, er Northbrook Island tegnet inn som én øy. Mesteparten har alltid vært isdekket, bare de steile fjellsidene og et område rundt Kapp Flora i sørvest har vært bart om sommeren.

2006

Kong Harald åpnet Svalbard Forskningspark 26.april, som huser UNIS, Svalbard Museum og Norsk Polarinstitutt.

2006

Globalt sikkerhetshvelv for frø (Svalbard Global Seed Vault) på Svalbard vedtatt av regjeringen. Landbruksfrø fra hele verden skal oppbevares frosset og sikres for fremtiden som et bidrag til global matvaresikkerhet.

2005

Februar 2005. Den norske stasjonen Troll utvidet til helårsstasjon og flystripen «Troll Airfield» åpnet. Med helårsdrift og flystripe styrket muligheten for å drive forsking og miljøovervåkning i Antarktis. De norske forskningsprosjektene fokuserer på biologi, glasiologi, paleontologi (historisk klimakunnskap), fysisk oseanografi og miljøovervåkning.

2005

Nasjonalpark opprettet på Svalbard. Brann i Sveagruven, driftsstans i åtte måneder.

2005

Marint laboratorium åpnet i Kings Bay.

2004

Fossiler etter marine rovdyr fra juratiden (ca. 150 millioner år siden) og knokler fra triasperioden (210-220 millioner år siden) ble funnet på Svalbard.

2003-04

Det europeiske prosjektet for iskjerneboring i Antarktis (EPICA). Som den første norske statsråd besøkte daværende miljøvernminister Børge Brende Dronning Maud Land i januar 2003. Besøket omfattet Troll, den sørafrikanske stasjonen og Kohnen Station, der EPICA-prosjektet (European Project for Ice Coring in Antarctica) har oppnådd betydningsfulle resultater med iskjerneboringer for å studere fortidens klima. Norsk Polarinstitutt er deltaker i EPICA.

2003

Tre nasjonalparker opprettet og fem nye verneområder på Svalbard.

2002

Regjeringen bestemte at Svalbardloven skal moderniseres. Longyearbyen lokalstyre blir etablert og Svalbardrådet opphører.

2001

Børge Ousland den første som krysser Polhavet alene, fra Kapp Artisjeskij i Sibir til Ward hunt Island, på 82 dager. Han ga opp betingelsen «uten støtte utenfra» da han etter få dager måtte bytte pulk.

2001

Ordinær drift i Svea Nord. Samme år vedtok Stortinget å gi tillatelse til permanent gruvedrift. Kravet fra myndighetene var at gruva måtte drives med overskudd uten statsstøtte, og dermed var en ny industriell revolusjon et faktum på Svalbard.

2000

Svea Vest stenges.

2000-01

Rolf Bae og Eirik Sønneland gjennomførte den lengste ustøttede skituren frem til da, 3800 km. Fra kysten av dronning Maud Land over Sørpolen til McMurdo. Turen tok 105 dager.

2000-01

Liv Arnesen og amerikanske Ann Bancroft Antarktis på ski som de første kvinner. Turen tok 94-dager og var 2.747 km lang.

2000

Rune Gjeldnes og Torry Larsen som de første på ski og uten etterforsyninger tvers over Polhavet fra Severnaja Zemlja til Ward Hunt Island, Canada.

1999

Undersøkelsesdrift i området Svea Nord avdekket det største kullfeltet på Svalbard noen gang.

1999

Den offisielle åpningen av «Sverdrupstasjonen» ble foretatt 10. august 1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger. Sverdrupstasjonen har fått sitt navn etter en av Norges mest markante Vitenskapsmenn, Harald Ulrik Sverdrup.Sverdrupstasjonen drives av Norsk Polarinstitutt.

1998

Kullgruvedriften i Pyramiden avvikles.

1998

Sysselmannens nåværende kontorbygning ble innviet.

1998

Polarmiljøsenteret åpnet i Tromsø av Kong Harald V den 1.desember. Senteret huser Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-Niva, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Statens kartverk, Kystverket, beredskapsavdelingen, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Statens strålevern.

1997

Driften i Svea gjennopptas med drift i Svea Vest.

1997

Norsk Romsenter/Andøya rakettskytefelt driver fasiliteten SvalRak. Utskytningsfeltet ligger unikt plassert ved 79 grader nord, og er ideell for forskning på nordlys og magnetosfæren.

1997

23 mennesker omkommer i kullgruveeksplosjon i Barentsburg.

1997

Norsk Romsenter/Andøya rakettskytefelt driver fasiliteten SvalRak. Utskytningsfeltet ligger unikt plassert ved 79 grader nord, og er ideell for forskning på nordlys og magnetosfæren.

1996

Gruve 3 stenges 2.november.

1996-97

Børge Ousland den første tvers over Antarktis uten hjelp utenfra. Fra Berkner Island 15. november, til Scott-basen ved McMurdo 17.januar.

1996

Et russisk fly i rutefart til Longyearbyen styrtet i Operafjellet, 10 km øst for Longyearbyen. Alle 141 passasjerer og mannskap omkom, noe som gjorde dette til den største flyulykke på norsk territorium.

1995

Kystradiostasjonen på Jan Mayen har siden 1995 vært styrt over satellitt fra Bodø.

1995

To unge norske kvinner ble angrepet (én drept) av isbjørn på Platåberget nær Longyearbyen. Etter dette blir befolkningen og besøkende oppfordret til å bære våpen på turer utenfor bebyggelsen.

1994

Liv Arnesen den første kvinne alene på ski til Sørpolen. Start fra Hercules Inlet ved sørenden av Weddellhavet 5. november, til Sørpolen 24.desember, uten forsyninger utenfra. Fløyet ut.

1994

Cato Zahl Pedersen, sammen med Harald Hauge og Lars Ebbesen, ble den første med stort fysisk handikap (1 1/2 arm amputert) som har gått på ski til Sørpolen. Fra Berkner Island 4. november, til Sørpolen 27.desember, uten forsyninger utenfra. Fløyet ut.

1994

Børge Ousland den første som har gått alene og uten støtte til Nordpolen. brukte 52 dager og 12 timer. Start fra Severnaja Zemlja, og hentet fra polpunktet med fly.

1994

Statens kartverk har en stasjon for satelittgeodetis og geodynamiske studier som har helårig bemanning i nærheten av Ny-Ålesund flyplass.

1993

Norge gjenopptar kommersiell hvalfangst. Av medlemslandene i IWC er det bare Norge som driver kommersiell hvalfangst (av vågehval). Japan driver forskningsfangst av vågehval i Antarktis og i det nordlige Stillehavet, USA, Russland og Danmark (Grønland) driver urbefolkningsfangst etter grønlandshval, gråhval, vågehval og finnhval. Norge har tilbakevist totalforbudet fra 1993, ca 300-700 vågehvaler hvert år. Kvoten for 2004 var på 670 hvaler, mens den i 2006 var 1052, bestanden på vågehval er beregnet til 110.000 (nordatlantisk).

1993-94

Aurora-ekspedisjonen. Monica Kristensens tredje ekspedisjon (1986-87, 1991-92) bla.a. for å finne Amundsens telt under isen ved Sørpolen med snøscootere. Kom inn i et stort sprekkområde. To hadde alvorlige fall i bresprekker, den ene, Egil Isaksen, ble reddet etter seks timer, den andre, Jostein Helgestad, kunne ikke reddes. Ekspedisjonen ble avbrutt og ekspedisjonsdeltakerne måtte reddes ut av unnsetningsekspedisjoner fra New Zealand, USA og firmaet Adventure Network International.

1993-94

En norsk klatregruppe ledet av Ivar E. Tollefesen besteg bl.a. Jøkulkyrkja (2965 m), den høyeste toppen i Dronning Maud Land.

1993

9.juni. Stortingsvedtak om å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø, endelig nedleggelse i Oslo 1998.

1993

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) ble åpnet, etablert av den norske regjerning og de fire norske universitetene.

1992

Liv Arnesen krysset Grønlandsisen på ski som første kvinne uten støtte.

1992-93

Den nordiske Antarktis-ekspedisjonen i norsk regi dro med «Polarbjørn» og «Lance», og til sammen over 100 personer til Dronning Maud Land. Den ornitologiske basen «Tor» etablert ved Svarthamaren. Også på Bouvetøya har Norsk Polarinstitutt etablert en bistasjon for forskning og overvåkning av sel- og pingvinbestander.

1992–93

Erling Kagge den første i verden til Sørpolen alene. Start fra Berkner Island sør i Weddellhavet 18. november. På Sørpolen 7. januar 1993, uten støtte utenfra. Brukte 49 dager og 13 timer.

1992

Per Einar Bakke, Willy Gautvik og Arild Vegrim ønsket å gå fra Severnaja Zemlja til Nordpolen og videre til Canada uten støtte. Vanskelige isforhold gjorde at de måtte ha helikopterstøtte. Pga. dårlig is måtte de senere hentes ut luftveien på 88°17' nord for Canada.

1992

Sjur og Simen Mørdre m.fl. gikk til Nordpolen fra Ward Hunt Island, Canada. Mørdre-brødrene ble de første nordmenn som har gått på ski til både Syd og Nordpolen og de første med mindre enn ett år mellom ekspedisjonene.

1991

Statens kartverk har en stasjon for satelittgeodetis og geodynamiske studier som har helårig bemanning i nærheten av Ny-Ålesund flyplass.

1990

august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i Kokssletta-området.

1990

oktober: Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser.

1990-91

Kontinuiteteten i de regelmessige norske Antarktis-ekspedisjonene bedre sikret da det ble inngått et logistisk samarbeid Norwegian Antarctic Research Expedition (NARE) med Sverige og Finland fra 1990, der hvert land tok ansvaret på omgang med en nordisk ekspedisjon stort sett hvert år fremover (Norge, Sverige, Finland).

1990-91

Ralph Høibakk, Herman Mehren, Simen og Sjur Mørdre gikk fra Berkner Island sør i Weddellhavet til Sørpolen med hundesleder. Fotograf Hallgrim Ødegaard sluttet seg til underveis. Mørdrebrødrene og Ødegaard videre uten hunder til McMurdo.

1990

Internasjonalisering av samarbeid i Arktis: 1990 (IASC), 1991: (AEPS), senere Artktisk Råd, 1992: Thorvald Stoltenberg foreslo etablering av Barentsregionen.

1990

Erling Kagge, Børge Ousland og Geir Randby med den første "uten støtte utenfra» skiekspedisjon (uten hunder) til Nordpolen. Start fra Ellesmere Island 8.mars. Kagge og Ousland nådde polpunktet 4.mai. Randby skadet ryggen underveis og ble hentet ut med fly. Dette førte til anklager for å ha mottatt støtte. Kagge og Ousland hentet fra polpunktet med fly.

1990

Morten Berles ekspedisjon til Frans Josef land for å finne og dokumentere Nansens og Johansens overvintringssted 1895-96.

1990

Zeppelinstasjonen 474 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund åpnet i 1990. Med minimal lokal forurensning er den svært godt egnet for overvåkning av atmosfæren, inkludert spredning av radioaktiv forurensning og miljøgifter, uttynning av ozonlaget og klimaendringer. Norsk Polarinstitutt driver stasjonen og Norsk institutt for luftforskning (NILU) har stor aktivitet der. Zeppelinstasjonen inngår i flere regionale, nasjonale og globale overvåkningsnettverk.

1989

De fleste samfunnsområder i Longyearbyen lå tidligere under Store Norske, i 1989 ble de skilt ut som egne selskaper. Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) etablert, ble i 1993 overtatt av staten.

1989

30. juli-4. august: Knut Gjerde, Statens Kartverk og Trond Eiken, Norsk Polarinstitutt. Doppler- og GPS-målinger (posisjonsbestemmelser ved satellittmålinger).

1989

august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i området Ullringsanden-Søraustkapp.

1989

Ulf Hafsten og Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser.

1989

Den norske feltstasjonen Troll ble etablert som sommerstasjon under en ekspedisjon til Dronning Maud Land i 1989-90. Stasjonen ligger 1270 moh. i Jutulsessen, 220 km fra kysten.

1989-90

Den norske feltstasjonen «Troll» ble etablert som sommerstasjon i Jutulsessen i Dronning Maud Land. Stasjonen ligger 1270 moh. 220 km fra kysten. Vitenskapelig arbeid utført både i Dronning Maud Land og på Sør-Georgia.

1988

Sten Johansen, Universitetet i Trondheim, aero-biologiske undersøkelser. Et prosjekt støttet av Miljøverndepartementet.

1988-89

Reorganisering i Store Norske. Kun kulldrift, ikke sosiale tjenester. Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) etablert, ble i 1993 overtatt av staten.

1987

oktober: Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen, tre mann foretok en arkeologisk utgravning av en tuft i Kvalrossbukta.

1987

Januar. Peter I Øy ble innmålt og fotografert fra helikopter i forbindelse med Norsk Polarinstitutts ekspedisjon til Sydpolen. En automatisk værstasjon ble etablert for å sende data om lufttrykk og temperaturer. Som et resultat av denne ekspedisjonen ble det første topografiske kart over øya konstruert.

1986

Totalforbud (moratorium) igangsatt på kystfangst. Norge ignorerer forbundet satt av IWC .

1986-187

Monica Kristensen og Neil Mcintyre gjennomfører isbrestudier langs Amundsens rute (Norge, Storbritannia).

1986-87

Monica Kristensens hundesledekspedisjon, som skulle følge Amundsens rute til Sørpolen. Ekspedisjonen måtte snu ved 85°59'S.

1986-87

Norsk Polarinstitutt kartleggingsekspedisjon til Peter I Øy. Fikk bruke Kristensens ekspedisjonsskip «Aurora» mens hennes ekspedisjon var på land.

1986

Franskmannen Jean-Loius Etienne gikk alene til Nordpolen, med regelmessige luftforsyninger underveis. En åttemannsgruppe ledet av Will Steger og Paul Schurke kjørte hundesleder til Nordpolen uten støtte utenfra. Ann Bancroft deltok og ble den første kvinnen som har nådd Nordpolen.

1985-86

Briten Robert Swan og to andre gikk Scotts rute til Sørpolen til fots og med sleder (Storbritannia).

1984-85

Norsk Polarinstitutt foretok en ekspedisjon med kystvaktskipet Andenes og 28 ekspedisjonsdeltakere, under ledelse av Olav Orheim.

1983

juni-august : Fulmarus glacialis Expedition 11. Nederlenderne J. A. van Franeker og C. J. Camphuijsen. (Nederland)

1983

Norske myndigheter bestemmer at det skulle sendes vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis hvert tredje år. Bare delvis fulgt opp av bevilgninger fra Stortinget.

1983-1984

Operasjon Mizex for å studere Nordishavets innflytelse på våre områder, samspillet mellom isen, atmosfæren og havene, især Grønlandshavet (ti land, Norge deltar).

1982

I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) en fangststopp (moratorium) for kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge reserverte seg mot dette, men innførte midlertidig stans i vågehvalfangsten fra 1987 i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen.

1982

Ragnar Thorseths nordpolekspedisjon på snøscootere.

1981

Den norske stat overtok ansvaret for helsetjenester og sykehus. Svalbard ble koblet til det nasjonale og internasjonale langdistanse telefonnettverket. Svalbard Museum ble åpnet.

1980

1.januar. Etter anmoding fra Norges Bank opphører Store Norske fremstillingen av egne betalingsmerker, svalbardpenger.

1980

Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen ved Universitetet i Tromsø startet sin virksomhet på Jan Mayen

1980-tallet

Boikottaksjoner mot den norske selfangsten på 1980-tallet førte til endret driftsmønster og lavere inntektsmuligheter for næringen. Det har derfor siden 1991 ikke vært mulig å opprettholde selfangsten uten vesentlige tilskudd fra staten. Næringen sliter fortsatt med dårlig lønnsomhet og fangstaktiviteten opprettholdes kun som følge av den offentlige støtten. For 2008 ble det bevilget 16 millioner kroner til opprettholdelse av norsk selfangst.

1980

Den britiske Trans-Globe Expedition, ledet av Sir Ranulph Fiennes, krysset kontinentet på snøscootere fra Dronning Maud Land til Ross Island (Storbritannia).

1979

august-september: Norges geografiske oppmåling utførte Doppler satellitt-målinger (for nøyaktig posisjonsbestemmelse), tyngdemålinger og nivellement i tillegg til kontroll av vannstandsmåleren og det geodetiske nettet på øya.

1979

I 1979 ble Norsk Polarinstitutt underlagt Miljøverndepartementet og ble et direktorat under dette departementet.

1978

Hiksdal og Anda. Fortsettelse av arbeid fra 1977.

1978

Den japanske fjellklatreren Naomi Uemura med hundeslede alene fra Ellesmere Island til Nordpolen. (Japan).

1977

juni+ forskjellige perioder august-oktober: Norsk Polarinstitutt/Geologisk Institutt Avd. B, Universitetet i Bergen. Jan Mangerud, Hiksdal, Anda. Glasiologiske, geologiske og meteorologiske målinger.

1977

Et vulkansk utbrudd dannet en ny kyststripe som ble kalt Nyrøysa, og Norsk Polarinstitutt har satt ut en automatisk værstasjon der, som har vært i drift siden 1977

1977

Norge opprettet fiskevernsone på 832.000 km2 rundt Svalbard.

1977

Et overflateskip, den sovjetiske isbryteren Arktika, når Nordpolen i august (Sovjet).

1976

Stortinget bevilger midler til statlig overtakelse av de privateide aksjer i Store Norske.

1976

juni-august: Norsk Polarinstitutt, studentene Asbjørn Hiksdal, Einar Anda. Glasiologiske og kvartærgeologiske undersøkelser.

1976

august: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson, assistert av John Sundsby, NP, målte tyngdenettet og utførte nivellement. John Sundsby utførte magnetiske målinger.

1976-77

Finnhval fredet i Antarktis.

1976

Innføring av årlige maksimalkvoter for vågehvalfangst.

1976-77

Første NARE (Norwegian Antarctic Reseach Expedition) ekspedisjon 1976-77. Ekspedisjonsskipet var isbryteren «Polarsirkel». Ekspedisjonen var delt inn i to feltpartier, et landparti (Dronning Maud Land) og et parti ombord på «Polarsirkel» i Weddelhavet. Ledet av Olav Orheim fra Norsk Polarinstitutt, som også ledet en rekke sommerekspedisjoner i de påfølgende år med «Andenes» og «Lance».

1976

Staten overtok så å si alle aksjene i Store Norske. ( I 1993 overtok de 1/3).

1975

Store Norske starter ordinær drift i Gruve 7 etter ca 10 år med forsking.

1975

Norsk Polarinstitutts flyfotografering ved Landmælingar Islands. Olav Orheim med J. Mangerud 12.-19. juni, massebalansestudier Sørbreen, litt kvartærgeologisk arbeid.

1975

En egen polaravdeling ble opprettet i Justisdepartementet. Sammen med det interdepartementale polarutvalget et dette kjernen i det sentrale styringen av Svalbard.

1975

Svalbard lufthavn åpnet offisielt 2. september 1975.

1974

juni-juli: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson etablerte en vannstandsmåler ved Olonkinbyen, etablerte og målte inn et regionalt tyngdenett, nivellerte fra Olonkinbyen til flyplassen.

1974

Norsk Polarinstitutt. Geologiske og glasiologiske undersøkelser på Sør- og Midt-Jan. Olav Orheim med som assistent 15.-22. juni, massebalansestudierav Sørbreen. Geolog Pål Imsland med assistent Werner Karlsson 25. juli-23. august, kartlegging av lavastrømmene. Norges Geografiske oppmåling fortsatte med tyngdemålingsarbeid.

1973

juli: Norges geografiske oppmåling (NGO) ved Bjørn Geirr Harsson og Åge Midtsundstad etablerte to basispunkter for tyngdemåling.

1973

16.-23. august: Olav Orheim, Norsk Polarinstitutt. Massebalansestudier av Sørbreen. Arthur G. Sylvester, Jordskjelvstasjonen, Universitetet i Bergen, studerte utbruddsområdet fra 1970.

1973

Tre nasjonalparker opprettet: Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen, i tillegg til to naturreservater og 15 fuglereservater.

1972

beg. av august: En fransk ekspedisjon på seks personer.

1972

august: Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med fjorten deltagere fra flere norske institusjoner. Geologi, glasiologi, oppmåling av Nylandet, biologi og marinbiologi. Flyfotografering umulig på grunn av dårlig vær.

1972

Danish Jan Mayen Expedition utførte ornitologiske, geologiske og botaniske undersøkelser. Deltagelse fra bl.a. Mineralogisk Museum, København (Danmark).

1971

april og juni: Etterundersøkelser av utbruddet ved Thor Siggerud, Norsk Polarinstitutt.

1971

Sovjetiske geologer med forskningsskipet «Akademik Kurcharov» studerte Nylandet og utførte andre geologiske undersøkelser av øya (Sovjet).

1971

Fredningsbestemmelsene om Bouvetøya som naturreservat ble vedtatt 17. desember 1971.

1971

Det stedlige Svalbardrådet etablert, videreført av Svalbardrådet i 1981.

1971

Det interdepartementale polarutvalg med Justisdepartementet som sekretariat etablert.

1971

Svalbard lokalstyre etablert.

1970

Undersøkelser i Svea Øst startes.

1970

september: Vulkanutbrudd 20. september. Norsk Polarinstitutt i samarbeid med Universitetet i Reykjavik studerte fenomet.

1970

Modernisering av Svalbardsamfunnet. Havrett og havpolitikk.

1970

Siden 1970 har Norge ført forhandlinger med Sovjetunionen og senere Russland om avgrensingsspørsmålet i Barentshavet, uten å komme fram til en løsning. Sovjet hevder sektorprinsippet, mens Norge legger prinsippene fra Kontinentalsokkelkonvensjonen fra 1958 til grunn, også kalt midtlinjeprinsippet. Det omstridte området mellom disse linjene er 155.000 km2, nesten like stort som arealet til Fastlands-Norge.

1968

En arkeologisk / etnologisk undersøkelse fra Tromsø Museum ved studentene R. Bertelsen, P. Hvamstad og Å. Eknæs. To svenske geologer var også på øya?

1968

Den siste norske flytende hvalkokeri, Kosmos IV (ex. Walter Rau) opererte i Antarktis. Bare Sovjet og Japan var igjen.

1968

Norsk Polarinstitutt startet med permanent forskning i Ny-Ålesund.

1968

En nordamerikansk gruppe ledet av Ralph Plaisted dro med snøscootere fra Ward Huntøya, ved Ellesmere Island, til Nordpolen. Alle fire ble hentet fra Nordpolen med fly. Antakelig den første ekspedisjonen som har nådd Nordpolen over isen (USA).

1968-69

The British Transarctic Expedition. Ledet av Wally Herbert, gikk fra Alaska med 40 hunder og fire sleder for å krysse Polhavet via Nordpolen. Flyforsyninger underveis (Storbritannia).

1967

15.desember. «Stortingsproposisjon nr. 51(1967/68) Norsk virksomhet på Svalbard i fremtiden». Det vedtas å bevilge 32 millioner kroner til Gruve 6. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell. Det stilte helt andre krav til geologien enn mer manuell drift.

1967-68

Det siste store norske hvalkokeriet, «Kosmos IV», på feltet for siste gang.

1966

Undersøkelser i Gruve 7 starter.

1966

Amerikanske boringer til 1370 m dybde på Kapp Century, Grønland (USA).

1965

Gruve 6 åpner. Med Gruve 6 gikk norske myndigheter tungt finansielt inn i gruvedriften på Svalbard. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull, noe som understreker kullets politiske betydning i forvaltningen av nordområdene. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell.

1965

S. Skreslet fortsatte sine marinbiologiske undersøkelser av Nordlaguna.

1965

Svensken Lars-Eric Lindblad starter cruiseturisme til Den antarktiske halvøya (Sverige).

1964-67

Norsk Polarinstitutt deltok med en forsker på den amerikanske ekspedisjonen «South Pole - Queen Maud Land Traverse» som gikk over fire år (1964 - 1967) og var delt opp i tre etapper. Olav Orheim deltok på 2. etappe av ekspedisjonen som gikk fra Utilgjengelighetens Pol (som ligger lengst fra havet), hvor det er etterlatt en russisk bygning, til Plateau Station (79°15' S 40°30' W) hvor det var bygd en ny amerikansk stasjon.

1964

Bjørn Staibs ekspedisjon med ski og hunder, som skulle krysse Polhavet fra Alert, Canada måtte gi opp etter store forsinkelser.

1963

17. juni-23. august: Studentene Stig Skreslet og Christofer Bang utførte en marinbiologisk undersøkelse av Nordlaguna.

1963

Imperial College Beerenberg Expedition, London. Leder J. W. Sheard, fjorten deltagere. Drev geologiske og botaniske undersøkelser på Nord-Jan (Storbritannia).

1963

Første leteboring etter petroleum. På 60 og 70-tallet opererte bl.a. amerikanske Caltex, russiske Trust Artikugol og norske Norsk Polar Navigasjon.

1962

Den metrologiske stasjonen på Jan Mayen flyttet til sin nåværende posisjon på sørøstsida, der Forsvaret opprettet sin LORAN-stasjon. Dette lille samfunnet har fått navnet Olonkinbyen.

1962

University College London Union Exploration Society. Botaniske og ornitologiske undersøkelser. Leder R. Moss. Fire deltagere (Storbritannia).

1962

Etter mange års debatt ble hvalfangstkvoten satt av de fem pelagiske nasjonene i IWC ( Norge, Storbritannia, Nederland, Japan og Sovjet). Hvert land fikk sin nasjonale kvote. Norge igjen medlem av IWC.

1962

Den sovjetiske undervannsbåten Leninski Komsomolets når fram til Nordpolen (Sovjet).

1962

Bjørn Staibs «Nanok»-ekspedisjon med Bjørn Reese skulle følge nøyaktig Nansens rute med 16 hunder og to sleder. De kom frem med én hund etter 31 døgn.

1962

5. november mistet 21 mennesker livet i en gruveulykke i Kings Bay Kull Company's gruve "Esther" i Ny-Ålesund. Det som ble kjent som Kings Bay-saken førte til at regjeringen Gerhardsen måtte gå i august 1963 og til at gruvedriften i Ny-Ålesund ble lagt ned.

1961

University of London Beerenberg Expedition, ti deltagere. Drev bl.a. geologiske og glasiologiske studier av Nord-Jan med leir i Krossbukta. Fem av gruppen mistet livet da lettbåten deres kantret på grunn av fallvind fra Beerenberg. Ekspedisjonen ble senere supplert med tre nye deltagere (Storbritannia).

1960

Birkbeck College London. Geologiske undersøkelser (Storbritannia)

1960

Den sikkerhetspolitiske situasjonen berørte Svalbard på særlig to punkter: etablering av bakkestasjon for romforskning i Ny-Ålesund og bygging av flyplass i Longyearbyen. Helikoptersaken.

1959

Gruve 5 i drift (Olav Vs gruve).

1959

Dr. Harald Carstens, fra Norges geologiske undersøkelse, med to studenter utførte geologiske undersøkelser på sørspissen av øya.

1959

University of London Jan Mayen Expedition (Birkbeck og Imperial Colleges) med åtte mann ledet av dr. Dollar, utført bl.a. geologiske og glasiologiske undersøkelser. De hadde hovedbasen i Kvalrossbukta (Storbritannia).

1959

Norge, Nederland og Japan trekker seg fra IWC og setter egne kvota for hvalfangst i Antarktis.

1959

Den antarktiske traktaten undertegnet i Washington 1. desember, med Norge som en av de 12 signaturstatene. Traktaten gjelder området sør for 60°S sier at det inntil videre ikke tas stilling til territoriale krav, samtidig som den garanterer åpen adgang for vitenskapelige aktiviteter, ingen militær aktivitet annet enn som logistikk støtte til vitenskapen, og åpen flyt av informasjon om aktivitetene. Traktaten trådte i kraft 23. juni 1961.

1959

Den amerikanske undervannsbåten Skate dukker opp til overflaten ved Nordpolen (USA).

1959

Det norske flagget ble firt i Myggbukta av Søren Richter som hadde vært med på å heise det i 1931.

1958

Special Committee on Antarctic research (SCAR) etablert med Norge som deltaker.

1958

Amerikanske «Nautilus», atomdrevet ubåt, nådde Nordpolen under isen.

1958

Svalbard kirke slik den fremstår i dag ble innviet.

1957

15.-21. juni: Den islandske botaniker Steindor Steindorsson utførte vegetasjonsstudier fra Titeltbukta til Nordlaguna og Eggøya på Jan Mayen. Det ble samtidig hentet en båtlast med tømmer til Island (Island).

1957-58

Det internasjonale geofysiske året (IGY) Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidsskille i Antarktis, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende. Det internasjonale samarbeidet ledet fram mot Antarktistraktaten 1959.

1957-1974

Internasjonal breekspedisjon til Grønland (EGIG).

1957-58

Det tredje internasjonale polarår, det internasjonale geofysiske år (IGY), ledet til en omskriving av mange geofysiske «lover»og til internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis. I alt var 25 norske stasjoner eller prosjekter involvert. Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidskille i Antarktisk, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende.

1956

2.-16. juli: Olaf I. Rønning, Tromsø Museum, utførte botaniske undersøkelser på Jan Mayen.

1956-60

Den norske «Norway Station»- ekspedisjonen til Dronning Maud Land i forbindelse med Det internasjonale geofysiske året (IGY). Mye kartlegging gjennomført på hundelsedereiser og fra fly. Stasjonen lå ved 70° 30' s.br., 2° 32' v.l. i Dronning Maud Land.

1956

Norsk Polarinstitutts Svalbardekspedisjon, leder Kaare Lundquist med Ingolf Røren som fører av M/S «Minna» av Brandal. 50 mann deltok, deriblant en spesiell flyavdeling på 15 mann med major Realf Ottesen og Berhard Luncke som leder av kartleggingsarbeidet. 7 vitenskapelige partier i felten.

1955

Norsk Polarinstitutts flyfotografering av Jan Mayen for kartlegging.

1954

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen. Topograf S. Helle og assistent Smestad arbeidet ut fra Gamle Metten i august.

1954

SAS introduserte interkontinentale ruter via polarområdene, København - Los Angeles over Grønland 1954 og København - Tokyo over Nordpolen 1957.

1953

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen.

1953

Et snøskred på Haugen tok tre liv.

1952

I 1952 eksploderte Gruve 2, og seks personer omkom.

1952

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon.

1952

Forlis i Vestisen. 5 skuter med til sammen 79 manns besetning forsvant sporløst.

1952-1954

Simpson og British North Greenland Expedition på dronning Louise Land (Storbritannia).

1952-1960

Amerikanerne bygger en forskningsstasjon på isøya T3 som driver åtte år Nordishavet (USA).

1952

Odd Berg fra Tromsø så muligheter. Han kjøpte Colin Archer-skøyta Havella og startet med safarijakt på Svalbard i 1952.

1950

17. juni-2. september: Reading University Expedition med seks mann utførte ornitologiske, geologiske og botaniske studier. Hovedbasen var i Atlantic City. Beerenberg ble besteget, og T. F. Neales oppdaget det tyske flyvraket på Flykollen (Storbritannia).

1950

17. juni-2. september: Norsk Polarinstitutts timanns ekspedisjon på Jan Mayen utførte hovedsakelig kartleggingsarbeid og tidevannsmålinger.

1950

Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen med Kaare Lundquist og Helge Hornbæk utførte lodding for sjøkartlegging.

1950-1986

Russerne bygger 27 drivende stasjoner etter mønster av Papanines for å utforske Nordishavet og studere klimaet der (Sovjet).

1950-1951

Jean Malurie overvintrer sammen med eskimoene fra Thule. Tokt itl Inglefield Land (Frankrike).

1949

Driften i Svea innstilles.

1949

Norsk Polarinstitutt med elleve mann. Th. Askheim, S. Helle og W. Solheim utførte topografisk kartlegging og B. Luncke flyfotografering av Jan Mayen. Astronom dr. H. Henie var med.

1949

I 1949 gjennomførte Bernt Balchen den første transpolare flygningen fra Alaska over Nordpolen til Norge, og ble derved den første i verden som hadde fløyet over begge polpunktetene (I 1929 fløy han over Sydpolen).

1949-52

Den norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedisjonen (NBSX, NBSAE eller Maudheimekspedisjonen), organisert av Norsk Polarinstitutt og ledet av John Giæver, med «Norsel», kaptein Guttorm Jakobsen. Basen «Maudheim» etablert på 71° 3' s.br. , 10° 56' v.l. i Dronning Maud Land februar 1950. Den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Geofysikk, geologi og kartlegging med hundespann og fly ble utført (Norge, Storbritannia, Sverige).

1949

Sysselmannens kontor og bolig ble tatt i bruk og offisielt innviet.

1948

Gruvebrann i Gruve 1 i oktober.

1948

Russerne organiserer flyekspedisjoner på breddegrader nær polen hvert år for å opprette forskningsstasjoner på den arktiske pakkisen om våren (Sovjet).

1948

1.mars. Norsk Polarinstitutt formelt etablert, som en direkte fortsettelse av NSIU. Oseanografiprofessoren H.U. Sverdrup direktør.

1948,52,53

Gruveulykker i Kings Bays anlegg i Ny-Ålesund. Til sammen mistet 43 personer livet.

1948-1953

Paul- Emile Victor organiserer flere ekspedisjoner til Grønland og overvintringer med de franske polarekspedisjonene (Frankrike).

1948

Første utgave av ukeavisen Svalbardposten ble utgitt .

1948

14.juli-9.sept. Den kjente flyfotograf Bernhard Luncke leder en ekspedisjon for flyfotografering av bl.a. Hopen. Kaptein Garstad og Krafft som sjefsflygere stilt til disposisjon fra Luftforsvaret.

1948

25.juni-17.sept. Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med M/S «Minna», skipper I. Røren. Leder K.Lundquist. To nye radiofyr, et på K. Linné og et på Rundodden blir reist og de øvrige fyr og lykter blir ettersett. To topografpartier under Solheim og Askheim utsendt, hydrografparti under Hornbæk og to geologpartier under Winsnes, Feyling Hansen og Jørstad. Ornitologen dr. H. Løvenskiold studerer og filmer fugleliv og fuglefjell.

1947

The Oxford University Exploration Club Expedition på ni mann utførte bl.a. geologiske og biologiske studier. Leder A. J. Marshall. Et tre-manns team fra Gaumont-British Film var også med. Beerenberg ble besteget to ganger (Storbritannia)

1947-48

Norsk Hvalfangstselskapers Forbund sendte en vitenskapelig ekspedisjon med «Brategg» til bl.a. Peter I Øy og Deceptionøya. Oseanografiske, geologiske og zoologiske undersøkelser utført.

1947-48

Finn Rønne, nå amerikansk statsborger, ledet sin egen vitenskapelige ekspedisjon til Den antarktiske halvøya. Hans kone Edith (Jackie) og Jennie Darlington ble de første kvinner som overvintret i Antarktis. Ronne Ant.Arctic Research Expedition. Den amerikanske basen på Stonington Island ble reokkupert, og store strekninger av ukjent land langs Weddellhavets vestkyst , helt til 79° s.br. ble oppdaget og fotografert (USA)

1947-1948

Operasjon Windmill, under ledelse av kommandant Ketchum, fullfører arbeidene fra Operasjon Highjump (USA).

1947

Arktisk Forening dannet i Tromsø med Anton Jakobsen som formann.

1947

Nye sovebrakker, et kontorbygg, sykehus og tre familieboliger ble bygd på Haugen.

1947

Svalbardundersøkelsenes ekspedisjon med M/S «Minna» av Brandal som fast ekspedisjonsfartøy. Leder er komm. Kaptien Rolf von Krogh med hydrograf K. Ludquist som assisterende. Skipper er I. Røren. 19 mann foruten besetningen. Gjenstående arbeid med radiofyrene blir utført. To topografpartier under Lancke og Solheim landsatt i Storfjorden på østsiden av Vest-Spitsbergen. Et topografiparti under Askheim og Henie landsatt på Hopen.

1946-1947

Operasjon Highjump: under ledelse av Richard Byrd og admiral Cruzen deltar 4000 mann fra den amerikanske marinen i en øvelse hvor det tas en rekke bilder av kontinentet fra fly (USA).

1946

8.juli-6.okt. Svalbardundersøkelsene sender sin første ekspedisjon etter krigen. Leder er G. Horn som forulykker kort tid etter ankomsten til Svalbard, og hydrograf R. Lyngås overtar ledelsen. Isfjord Fyr og Radio blir gjenoppbygd og automatisk fyr installert. Bygging av flere nye fyr og radiofyr. To topografiske partier under Solheim og Askheim.

1944

Svea brennes ned til grunnen av personell fra tysk undervannsbåt. Fordi gruva ble satt i brann av tyskerne under krigen, og fordi Store Norske konsentrerte seg om Gruve 1 i Longyearbyen, startet ikke driften igjen før i 1946.

1944-47

Høsten 1944 satte russerne frem krav om revisjon av Svalbardtraktaten.

1943-1962

Falkland Island Dependency Survey. En rekke vitenskapelige undersøkelser og tokter fra stasjonene på Graham Land, deretter på Weddell Land på kysten. Fra 1967 blir det British Antarctic Survey.

1943

I september 1943 foretok tyskerne et større raid mot Svalbard bl.a. med slagskipene Tirpitz og Scharnhorst. Barentsburg, Longyearbyen og Grumantbyen ble nærmest fullstendig rasert. I Sverdrupbyen er Gruve 1 og størstedelen av bebyggelsen urørt av angrepet.

1942

I januar 1942 fikk Einar Sverdrup samtykke av de norske myndigheter til å utruste en liten kampgruppe for å overta gruveanlegget i Longyearbyen. Operasjonen hadde kodenavnet Operasjon Fritham og ble utført av ishavsskutene «Selis» og «Isbjørn». Det skulle også opprettes en meteorologisk stasjon, noe som ville være av uvurderlig nytte for krigsoperasjonene i dette strøket. Men i første rekke hadde kampgruppen i oppdrag å hindre at tyskerne klorte seg fast på øygruppen. De brakte med seg 82 soldater fra Skottland via Island og planen var å landsette styrkene i Barentsburg.

1941

Den annen verdenskrig brakte store forandringer på Svalbard. Gruveanleggene ble satt ut av drift sommeren 1941 og befolkningen evakuert, 1955 russere til Arkhangelsk, 765 nordmennene til Skottland. Gruve 2 ble skutt i brann under krigen, og brant helt fram til 1962. Den ble likevel åpnet igjen etter krigen.

1940

Det tyske kaperskipet Komet krysser Nordøstpassasjen på to måneder for å operer i det sørlige Stillehav (Tyskland).

1940-44

Norskfødte Henry Larsen, som ble kanadisk statsborger i 1928, den første som seilte Nordvestpassasjen fra vest til øst, og på hjemturen den første som seilte den uten å overvintre underveis.

1940

Den store internasjonale polarutstilling var planlagt i Bergen. Programmet skulle ta for seg en oversikt over utforskningen av og naturforholdene i de arktiske og antarktiske strøk, menneskenes livsvilkår der, og polarstrøkenes naturlige ressurser. Krigen satte imidlertid en stopper for utstillingen.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til Nordøstgrønland med M/K «Polarbjørn», bl.a. for åskifte mannskap på Myggbukta meteorologiske stasjon og fansgtstasjonene.Ekspedisjonsleder var John Giæver og skipper Kristoffer Marø.

1939

14.januar 1939. Dronning Maud Land annektert av Norge, rett før en tysk ekspedisjon ankom området. Norge var mot sektorprinsippet og utenriksminister Koht definerte det annekterte området som «…den parten av fastlandsstranda i Antarktis som tøyer seg ifrå grensa for Falklannd islands Dependencies i vest (grensa for Coats Land) til grena for Australian Antarctic Dependency i aust (45° uastleg lengd) med det land som ligg innanfor denne stranda og det havet som ligg innåt...» uten å gi noen avgrensning sørover mot Sørpolen.

1939

Januar: Dronning Maud Land fotografert i hemmelighet av Alfred Ritscher (Tyskland).

1939

Da Norge fattet sin resolusjon om anneksjon av Dronning Maud Land i all hast den 14.januar 1939, formulerte man seg ikke helt klart om hvilke sjø- og landområder som skulle inngå. I etterkant fulgte det en diskusjon om hvorvidt Norge hadde gjort krav på en sektor fra 50º sørlig bredde til sydpolen, eller bare deler av fastlandssektoren og deler av havet utenfor denne.

1939

Tre nordnorske selfangstskuter forliste på vei til fangstfeltet ved New Foundland under en orkan i Atlanterhavet, vest for Island. En av skutene gikk under med hele besetningen på 18 menn. "Nyken", "Isfjell" og "Saltdalingen".

1939

Norsk-svensk engelsk paleontologisk ekspedisjon under ledelse av prof. Dr. erik A:son Stensiö, Riksmuseet, Stockholm. Lederne for den norske og den engelske avdeling er henholdsvis dr. A. Heintz, bestyrer av Paleontologisk Museum, Oslo og dr. E.I. White ved British Museum of natural History. Ekspedisjonens oppgave var å innsamle fossile fisk fra devonområdet ved Woodfjorden.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Hydrografisk ekspedisjon med oppsynsskipet «Nordkapp» til Svalbard for opplodding av nordvestkysten av Spitsbergen fra Kongsfjorden til raudfjorden. Et topografisk parti av Wilhelm Solberg med tre assistenter foretok triangulering mellom Raudfjorden og Hinlopenstredet.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Et trigonometrisk parti bestående av Thor Askheim med tre assistenter medfulgte sysselmannen s fartøy «Maiblomsten» til Hopen, hvor de har foretatt kartlegging av øya.

1939

Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til den meteorologiske stasjonen Torgilsbu, Sydøst-Grønland med M/K «Grande» av Sandshamn, skipper Bernt Hide. Byggmester med for å reparere huset. To geiter med for å skaffe melk til telegrafist Ragnar Eggesvik og frue som fikk en datter Åse-Marie i mars. Familien skal være en vinter til.

1938

Store Norske vedtar utbygging av Gruve 1. Samtidig ble det bygd en ny gruveby, den nå nesten nedbrente Sverdrupbyen, mellom Huset og Longyearbreen.

1938

juni: Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA).

1938

30. juni-slutten av august: The Imperial College Expedition med ti mann brukte den østerrikske hytta fra 1932 som hovedbase. De utførte glasiologiske, botaniske og ornitologiske studier, samt topografisk og geologisk kartlegging, og de besteg Beerenberg tre ganger. Det ble også gjennomført en over-landtur rundt Beerenberg (Storbritannia).

1938

Innføring av krav til konsesjon for vågehvalfangst.

1937

Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen med «Veslekari», skipper Johan Olsen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA).

1937-1938

Papanine oppretter den første drivende stasjon på Nordpolen, SP1. Somov og Tresjnikov fulgte opp med Sp2 og Sp3 i 1950 og 1951(Sovjet).

1937

16. juli. Amundsen-monument avduket på Prostneset i Tromsø. Billedhugger er Carl E. Paulsen.

1936-39

Nordpolhotellet i Ny-Ålesund åpnet i juli. Elleve personer ble engasjert for oppussingsarbeide og alminnelig hotelldrift denne sommeren. Lege- og ingeniørboligen, arbeidermessa, Roald Amundsens hus, en arbeiderbrakke og en familiebrakke ble satt i stand. Hotellet åpnet i slutten av juli, og ble godt besøkt.Etter krigen ble turisttrafikken til Svalbard større; stadig flere passasjerskip besøkte fjordene og satte turistene i land for kortere opphold. I forbindelse med dette tok Adolf Hoel i 1935 initiativ til hotelldrift i Ny-Ålesund, da han mente at betingelsene for hotelldrift var svært gode her.

1936

Luftkartlegningen på Svalbard ved Bernhard Luncke.

1935

august: Dr. J.-B. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya og foretok vitenskapelige innsamlinger samt utførte marinbiologiske undersøkelser (Frankrike).

1935

20.februar. Hvalfangstkaptein Klarius Mikkelsen, «Torshavn», i land i Ingrid Christensen Land, i dagens australske kravsektor. Hans kone Caroline var med, og ble derved den første kvinne som gikk i land på kontinentet.

1935-39

7,1 % av de norske ishavsskutene forliste.

1934

8. juli-26. august: De engelske studentene C. G. Bird, E. G. Bird og R. B. Connell foretok botaniske og ornitologiske undersøkelser med Haugenhytta som base (Storbritannia).

1934

Fast ruteforbindelse mellom Nord-Norge og Svalbard med «D/S Lyngen» fra Troms Fylkes Dampskibselsskap. 1934-1964 med unntak av krigsårene 1940-51.

1933

I 1933 inngikk Nya Svenska Stenkolsaktiebolaget Spitsbergen en avtale med Store Norske, som deretter overtok både eiendommer og rettigheter. Rettighetene omfattet også områder i Indre Billefjord, ikke langt fra den russiske byen Pyramiden. Prisen var en million kroner, og avtalen ble godkjent av den svenske Riksdagen og det norske Storting i 1934.

1933

Den norske stat overtok alle aksjene i Kings Bay Kull Compani i 1933 og i 1945 ble kulldriften startet opp igjen.

1933

8.-12. juli: Miss Louise A. Boyd, igjen med «Veslekari», gjorde flere turer i land, bl.a. for geologiske og botaniske undersøkelser. Geolog og tindebestiger N. E. Odell, Cambridge, og kollega Walter A. Wood besteg Beerenberg (USA).

1933

24. august: NSIUs Øst-Grønland-ekspedisjon var innom med med «Polarbjørn».

1933

Deutsche Seewartes oseanografiske ekspedisjon med «Meteor» var innom Jamesonbukta (Tyskland).

1933-1936

Med en éndekker av typen Northrop gjennomfører Lincoln Ellsworth den første flyvningen over hele Antarktis (USA).

1933-34

Klarius Mikkelsen med «Torshavn» omseilte Antarktis og gjennomførte flere flykartleggingstokter over kontinentet.

1933

21.feb. Norsk Polarklubb ble stiftet i Oslo med Adolf Hoel som første formann.

1933

5.april. Dom i Grønlandssaken mellom Norge og Danmark i Haag. Danmarks krav på suverenitet over hele Grønland ble anerkjent og Norge tapte på alle punkter.

1933

Radiostasjonen «Isfjord Radio» satt i drift på Kapp Linnée 13. september 1933 for å bedre dekke av havområdene rundt Svalbard og innseiling til Isfjorden enn «Spitsbergen Radio» i Longyearbyen.

1933

Forlis i Vestisen. 7 skuter gikk ned, 13 omkom. En mann om bord i tromsøskuta «Selis» og en mann om bord i «Susan» av Hammerfest. Tromsøskuta «Håkon» forlist med 11 manns besetning? Skipper var Olaf Eriksen.

1933

13. september 1933 ble «Isfjord Radio» satt i drift.

1932

17. juli: NSIUs Øst-Grønland-ekspedisjon innom med «Polarbjørn».

1932-33

Hjalmar Riiser-Larsens egen ekspedisjon til Antarktis, som skulle gå med hundesleder langs kysten fra Enderby Land til Weddellhavet, ble ført av gårde på et isflak og reddet.

1932

12.juli. Området mellom 60°30' og 63°40'N på Øst-Grønland sør for Ammassalik annektert for Norge og kalt Fridtjof Nansen Land.

1932-33

Helge Ingstads fangstekspedisjon til Antarctichavn på Nordøst-Grønland, der han samtidig fungerte som norsk sysselmann i Eirik Raudes Land. Ekspedisjonen skulle bli i to år, men ble avsluttet etter at dommen i Haag falt.

1932-33

Det andre internasjonale polarår (IPY). 40 land deltok. store framskritt innen forskning på magnetisme, atmosfære og radioteknologi. Norge deltok med stasjonen Jonsbu på østkysten av Grønland.

1932

Norsk kartlegginsekspedisjon til Øst-Grønland. Erik Storm fører av flyet «Qarrtsiluni». Det var et landfly og de viste lite om landingsplassen i området. Det viste seg å være høye fjell og dårlige landingsforhold, men Storm klarte den vanskelige oppgaven og fikk utmerkede kartografiske resultater.

1932

Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers luftkartlegning i Eirik Raudes Land ved Bernhard Luncke.

1931

9.-12. juli: Miss Louise A. Boyd, San Fransisco, besøkte øya med «Veslekari» og undersøkte området Jamesonbukta til Maria Musch-bukta. Hun ga navnet «The Valley of Death» til Wilczekdalen. (USA)

1931

15. juli: NSIUs Nordøst-Grønland-ekspedisjon innom øya med «Polarbjørn».

1931

august: Thor Iversen igjen på øya. Han gravde ut gravhaugen på Rekvedsletta, begravde restene igjen og satte opp et stort kors.

1931 og 1934

Svensk-norske Spitsbergenekspedisjoner

1931-32

Mesteparten av verdens hvalfangerflåter i opplag pga. overproduksjon og internasjonal finanskrise, de fleste landestasjonene i og rundt Antarktis stengt for godt. Internasjonalt samarbeid om regulering av hvalfangst og kvoteordninger innført.

1931

19.januar. NSIR (Norges Svalbard - og Ishavsråd) konstituert.

1931

27. juni. Det norske flagget heist ved Myggbukta fangst- og radio/meteorologiske stasjon av Hallvard Devold, Thor Halle, Eilif Herdal, Søren Richter og Ingvald Strøm. Området nord for Scoresbysund mellom 71°30' og 75°40'N proklamert som norsk, og kalt Eirik Raudes Land.

1931

Arne Høygaards og Martin Mehrens «Ajungilak»-ekspedisjon over Grønland, som de første nordmenn etter Nansen og Astrup, fra vest til øst.

1931

Professor H.U. Sverdrup ble med som leder for de vitenskapelige observasjoner under Sir Wilkins' planlagte tokt under polhavsisen nord for Svalbard i ubåten "Nautilus".

1930

juni: Lauge Koch med juni: Lauge Koch med «Godthaab» var innom Østerrikeren på vei til Grønland. (Danmark)

1930

juli: Hollandsk oppsynsskip «Nautilus» brakte med en minnetavle over de syv hollandske overvintrerne 1633-34, og denne ble satt opp i Kvalrossbukta. (Nederland)

1930

14. juli-23. august: Johannes Lid og Levi Rygg utførte botaniske undersøkelser over det meste av øya. Transport frem og tilbake var med NSIUs ekspedisjonsskip "Veslekari". Ornitologisk materiale ble samlet inn av to zoologer på "Veslekari" 14. juli.

1930

august: Fiskerikonsulent Thor Iversen drev fiskeriundersøkelser ved øya, var i land i Kvalrossbukta og fant gravhaugen på Rekvedsletta.

1930-31

Sesongen resulterte i den største totale hvaloljeproduksjonen i Antarktis noen gang. Den store norske hvalfangerflåten sto for mange nye landoppdagelser og kartlegging. 41 ekspedisjoner og 6 landstasjoner med 232 hvalbåter og 10550 nordmenn. Det ble drept 40000 hval og produsert 3600000 fat hval- og spermolje. Denne overproduksjonen inntraff samtidig med den økonomiske verdenskrisen og gjorde at hvaloljemarkedet brøt sammen.

1930-31

Fjerde og siste «Norvegia»-ekspedisjon til Antarktis. Kontinentet omseilt under første del av ekspedisjonen. Rekognoseringsflyvninger foretatt under ledelse av Riser-Larsen. Prinsesse Ragnhild Kyst annektert for Norge 17. februar 1931, og området falt innenfor dronning Maud Land-anneksjonen, som ble vedtatt i 1939.

1930-1932

Alfred Wegeners ekspedisjon til Grønland (Tyskland).

1930

NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897.

1930-34

6 % av de norske ishavsskutene forliste.

1929

NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897.

1929

Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya. Professor Mercanton var med, fortsatt interessert i å få bestemt Beerenbergs nøyaktige høyde (Frankrike).

1929

1.-2. september: J. M. Wordie med «Heimland» var innom øya.

1929

sist i august-2. september: Birger Jacobsen med «Grande» var på øya. (Det var nå blitt forholdsvis vanlig at ekspedisjoner stakk innom Jan Mayen på vei til eller fra Øst-Grønland, f.eks. NSIU m.fl.)

1929

Den norske hvalfangstloven. Den første loven som kontrollerte hvalfangst i åpen sjø. Hovedpunkter var: Ikke retthvalfangst eller fangst av mor med unger, blåhval under 60 ft, finnhval under 50 ft. Alt spekk skulle brukes.

1929-30

Andre «Norvegia»- ekspedisjon med kaptein Nils Larsen og dr. Ole Olstad besøkte Bouvetøya og gjennomførte den første landingen på Peter I Øy 2. februar 1929. Øya ble annektert for Norge, offisielt anerkjent ved kgl. res. 1. mai 1931.

1929

Bernt Balchen, som førsteflyver på Richard Byrds antarktiske ekspedisjon, den første som fløy over Sørpolen, 29. november.

1929-30

Tredje «Norwegia»-ekspedisjon. Fly ble brukt til rekognosering og kartlegging med Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm som piloter. Bouvetøya fotografert fra luften og vestkysten av Enderby Land på det antarktiske kontinentet kartlagt fra luften.

1929-1931

Med Discovery kartlegger Douglas Mawson kysten mellom 75 og 45 grader øst (Australia).

1929

NSIU startet opp med årlige vitenskapelige sommerekspedisjoner til Øst-Grønland.

1929

8.mai. Jan Mayen tatt under norsk overhøyhet og gjort til en del av Norge ved lov av 27. februar 1930.

1929

Dannelse av Det danske Østgrønlandsk Fangstkompani Nanok a/s (20.mai) og norske Arktisk Næringsdrift a/s (24.juni) for å fremme hver sine nasjonale interesser gjennom fangstvirksomhet og hyttebygging på Nordøst-Grønland. Et ledd i striden om det som i Norge ble kalt Eirik Raudes Land.

1929

7. juli. Kvinnebåten til Svalbard. De første kvinnelige arbeidere kommer til Svalbard. Gerda Fredheim, Julie Johansen, Richarda Pedersen og Signe Rubach, alle ”godt voksne, stødige kvinnefolk fra Nord-Norge”.

1928-30

Spillet om Sverdrupøyene i arktisk Canda. Norge gjorde offisielt krav på Sverdrupøyene i 1928, men 5. november 1930 anerkjente Norge Canadas rett til Sverdrupøyene. Bare 14 dager senere anerkjente Storbritannia Norges rett til Jan Mayen. Øyene ble oppdaget og kartlagt av Otto Sverdrup 1898 - 1902 på den andre store ekspedisjonen med polarskuta "Fram".

1928

Anders Jahre etablerte Kosmos Whaling Co. Ltd. Første spesialbygde flytende fabrikkskip (ikke ombygd) som fikk navnet Kosmos.

1928

26.desember. Leif Lier og dr. Ingvald Schreiner forsvant under en flyvning fra fabrikkskipet «Kosmos» til Ballenyøyene i Antarktis.

1928-1930

Hubert Wilkins foretar de første antarktiske flyvninger med to èndekkere av typen Lockheed Vega. Carl Ben Eielson var flyver. (USA og Storbritannia).

1928-1930

Richard Byrd overvintrer i Little America, foretar flyvninger over polen og oppdager fjell fra et tremotors fly av typen Ford og to andre fly (USA).

1928

1.mars. De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspedisjoner, på initiativ av Adolf Hoel, institusjonaliser til Norge Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU).

1928

Roald Amundsen omkommer i flyet «Latham» på vei til Svalbard for å unnsette Nobiles havarerte luftskip «Italia».

1928

Wilkins og Eielson drar fra Alaska til Svalbard med fly (Australia).

1928

Nobile når Nordpolen med luftskipet «Italia», men styrter og luftskipet ødelegges på tilbakeveien (Italia).

1927

Finn Devold besteg vulkanen Beerenberg på Jan Mayen sommeren 1927. Etter Devold beregninger er Beerenberg 2100 meter.

1927-28

Første «Norvegia»-ekspedisjon, finansiert av Lars Christensen. Bouvetøya annektert for Norge 1.desember 1927, offisielt anerkjent ved kgl. res. 23.januar 1928. Øya ble inntatt under norsk overhøyhet 27. februar 1930.

1926

Det norske meteorologiske institutt utvidet sin okkupasjon til å omfatte hele Jan Mayen.

1926

14.-16. juli: En dansk ekspedisjon med oppsynskipet «Fylla» var innom for blant annet å vurdere oppsetting av en seismisk stasjon. Det danske flagget ble igjen malt på Østerrikeren (Danmark).

1926

Dr. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya igjen (Frankrike).

1926-45

Hvalfangstreder Lars Christensen i Sandefjord sendte ut en rekke ekspedisjoner til Antarktis for å finne nye hvalfangstområder og for å drive vitenkapelig arbeid. Først Odd I, så fire Norvegia og to Torshavn.

1926-27

Lars Christensens vitenskapelige ekspedisjon med «Odd I», ledet av Eyvind Tofte, sendt til Peter I Øy, men kom ikke i land.

1926

Richard Byrd med Floyd Bennett i fly fra Ny-Ålesund mot Nordpolen og tilbake. Ikke anerkjent i dag at de nådde polpunktet (USA).

1926

11.mai. «Amundsen - Ellsworth - Nobile Transpolar Flight» fra Svalbard til Alaska.

1926

Sovjetunionen gjorde krav på en arktisk sektor fra østligste og vestlige punkt av fastlandsterritoriet opp til nordpolen. Dette medførte at norske selfangere ble utestengt fra sine fangstområder ved Frans Josef land. Norge protesterte i en note 19.des. 1928, men dette førte ikke frem.

1925

I 1925 brant det for første gang i Svea. Brannen ble slukket ved å lede smeltevann fra breene inn i gruva.

1925

august: Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya på vei til Grønland (Frankrike).

1925-1968

Moderne pelagisk fangst. Storbritannia hevdet suverenitet over de antarktiske øygruppene. De økte eksportavgiften og truet med å ikke fornye de norske konsesjonene. Nordmennene reagerte med pelagisk hvalfangst, dvs. fangst med hvalbåter til et flytende kokeri som i det åpne hav opparbeider råstoffet ombord, uavhengig av land. Oppfinnelsen av opphalingsslippen i 1925 førte til en veldig ekspansjon av fangsten.

1925

Svalbardtraktaten ratifisert i 1925 med suverenitetsovertakelse i Longyearbyen 14. august.

1925

Roald Amundsens «N24» / «N25» -flyvning fra Ny-Ålesund til ca 88°N.

1925-29

8,9 % av de norske ishavsskutene forliste.

1925

Den norske Svalbardekspedisjon. Bernhard Luncke topograf.

1924

18 skuter skrudd ned i Kvitsjøen, ingen omkommer.

1924

Østgrønlandsavtalen mellom Danmark og Norge ga nordmenn rett til fangst og fiske på Øst-Grønland nord for Scoresbysund for en periode på minst 20 år.

1923

Kaptein Jacobsen med «Heimen» var innom øya med J. M. Wordie og seks vitenskapsmenn på tur til Øst-Grønland.

1923

25.-27. juli: Geofysisk Institutts avløsningsfartøy «Conrad Holmboe» med oseanograf Olav Mosby om bord besøkte øya på vei til Grønland.

1923

Det norske fabrikkskipet Sir James Clark Ross ble den første hvalfanger som reiste til Rosshavet for søk av blå-og finnhval.

1923-1924

Med ekspedisjonen Thule V krysser Rasmussen Nordvestpassasjen over land; etnografiske og arkeologiske studier (Danmark).

1922

Den 16.mars 1922 het det i et telegram fra Hagbart Ekerold at han hadde annektert, med henblikk på permanent okkupasjon, et område på den herreløse og og inntil da ubebodde ishavsøya Jan Mayen på vegne av Det Norske meteorologiske Institutt. Det annekterte område, som utgjorde det midtre parti av øya, ble nærmere angitt.

1922

C.A. Larsen starter hvalfangst i Rosshavet , en pionerinnsats i den pelagiske hvalfangsten

1922

Hvalskytter Petter Sørlle konstruerte opphalingsslippen i skipets akterende. Hvalskrottene kunne nå trekkes direkte fra sjøen og inn på dekket for videre bearbeidelse. Slippen var den viktigste forutsetningen for den veldige ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift. Først brukt i Antarktis på «Lancing» 1925-26. Systemet økte fangstresultater til det mangedobbelte.

1922

Den norske fangst, radio- og meteorologstasjonen i Myggbukta ble opprettet.

1921

august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup (Danmark).

1921

I juni foretok cand. Philos Birger en ekspedisjon og annekterte et område på Midt-Jan. Han skal visstnok ha funnet Lord Dufferins gamle gallionsfigur Ariadne, fra 1856-besøket, nå uten hode.

1921

august-september: Vitenskapsmenn fra Cambridge University var på øya. Den sveitsiske meteorolog og tindebestiger Mercanton var også med. Mercanton, Wordie og Lethbridge utførte den første bestigning av Beerenberg 9.- 1 1. august.

1921-1922

Ernest Shackleton med Quest. Døde (Storbritannia).

1921

Norsk telegrafisk værstasjon (Eldste Metten) etablert på Jan Mayen og okkuperte samtidig øya på vegne av den norske stat. Det har siden vært meteorologisk stasjon på øya med unntak av noen måneder krigsvinteren 1940-41.

1921

Geolog Olaf Holtedahls forskningsekspedisjon til Novaja Zemlja.

1921

Vår frelsers kirke ble innviet – Longyearbyens kirke.

1920

3. januar. Kullstøveksplosjon i Gruve 1 hvor 26 personer omkom, 1/10 del av arbeidsstyrken.

1920-1923

Lauge Kochs ekspedisjon i anledning 200-årsjubileet for Hans Egedes ankomst til Grønland(Danmark).

1920

Svalbardtraktaten undertegnet i Paris 9. februar 1920 .

1919

august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup. (Danmark)

1918

26. juli-9. august: Det islandske motorfartøyet «Snorri» ble brukt til henting av drivtømmer fra Jan Mayen.

1918-25

Roald Amundsens «Maud-ekspedisjon» seilte gjennom Nordøstpassasjen. Ekspedisjonen drev verken over Polhavet eller nådde nordpolen, som var Amundsens egentlige mål, men Sverdrup fikk samlet en mengde vitenskapelige data. Under siste del av ekspedisjonen gjorde Amundsen, sammen med Oscar Omdal, forsøk med fly fra Alaska. Roald Amundsen og Helmer Hanssen ble, med «Gjøa»-ekspedisjonen 1903-06 og «Maud»- ekspedisjonen, de første som hadde seilt rundt hele Arktis.

1917

8 dampkuttere forsvant sporløst i Vestisen 7.- 9.april, omkring 100 mann omkom. Seks av fartøyene gikk antakelig under nordøst for Jan Mayen.

1916

Kings Bay Kull Company etableres i Ny-Ålesund. Virksomheten i Ny-Ålesund varte i første omgang ikke i mer enn 12 år før den ble lagt ned. Kulldrifta ble imidlertid satt i gang igjen etter 2. verdenskrig.

1916

Store Norske Spitsbergen Kullkompani i Longyearbyen grunnlegges. Store Norske ble grunnlagt i 1916 og overtok alle eiendommer tilhørende det amerikanske selskapet Arctic Coal Company (grunnlagt av John M. Longyear) ved Adventfjorden og Sassenfjorden, samt andre kullførende områder vestover til Grønfjorden. (Bl.a gruve 1 og Gruve 2)

1916-1919

Rasmussen utforsker Nordøst-Grønland; Thule II (Danmark).

1914-1916

Med Endurance og Aurora prøver Shackleton uten hell å krysse Antarktis. Endurance synker, men han redder hele mannskapet ved å ro til Sør-Georgia i livbåt for unnsetning (Storbritannia).

1914-15

Otto Sverdrups unnsetningstur med «Eklips» i Karahavet for å unnsette de forsvunne ekspedisjonenen til Brusilov (1912-14) og Rusanov ( 1912-13).

1913

Dr. Charcot igjen på Jan Mayen med «Pourquoi- Pas?». (Frankrike)

1913

Den norske kirken i Grytviken innviet.

1913

Unnsetningsekspedisjon etter overlevende fra den tyske Schröder-Stranz-ekspedisjon til Nordaustlandet 1912-13.

1913

Jonas Lieds første vellykkede handelstokt fra Norge til Jenisejelven og tilbake. Med på «Correct» var bl.a. islos H.C. Johannessen og gjest Fridtjof Nansen.

1913-16

Lédens antropologiske ekspedisjon av inuitter ved Hudson Bay.

1913-1915

Med Taimyr og Vaigatsj er Vilkitski den første som krysser Nordøstpassasjen fra øst til vest (Russland).

1913-1917

Macmillan utforsker det ytterste nordvest av det kanadiske øyriket og påviser at Crooner Land som ble oppdaget av Peary ikke finnes (USA).

1913-1918

Om bord i Karluk prøver Stefansson med den kanadiske polarekspedisjonen å utforske Beauford-havet (Canada).

1912

21. juli: Dr. Charcot ankom Jan Mayen med «Pourquoi-Pas?» og var i land for å undersøke om det fortsatt var spor av vulkansk virksomhet. Det var det ikke, men støv som ble hvirvlet opp av vinden kunne ligne på dampsøyler. (Frankrike)

1912-13

A/S «Hektor» av Tønsberg etablerte en landstasjon i Whalers Bay, Deceptionøya. Bygningene tatt med fra Norge. Stasjonen i virksomhet hver sesong frem til 1931.

1912

Rasmussen krysser Nord-Grønland med 34 sleder og 353 hunder (Danmark).

1912-1913

Schröder-Stranz-ekspedisjonen til Nordaustlandet (Tyskland).

1912

Nansens tokt med «Veslemøy» for oseanografisek studier ved Svalbard.

1912

Gunnar Holmsens ekspedisjon til Isfjorden, bl.a. for å studere jordbundsisen ved Coles Bay.

1912

Sunnmørsskipperne Paul Lillenes, Peder Trandal, Lauritz S. Brandal og reder Hans Koppernæs fikk gaver fra den danske regjering for innsatsen etter unnsettelsen av Ejnar Mikkelsens danske «Alabama»-ekspedisjon. Vebjørn Landmark og Paul Lillenes fikk fortjenstmedalje fra den danske konge.

1911

30. juli: Hertuginnen av Bedford med damp-yachten «Sapphire» ankom Jan Mayen, men hun kom ikke i land på grunn av brenningen. Hun observerte damp fra Eggøya.

1911

august: Engelskmannen J. Foster Stackhouse med yachten «Matador» seilte rundt hele Jan Mayen, men de kom ikke i land på grunn av brenningen. Han stilte seg tvilende til meldinger om damp fra Eggøya. Klinkowstrom og Bellows har skrevet morsomme beretninger fra denne turen. (Storbritannia)

1911

Navnet «Kong Haakon VII Vidde» ble etablert da Roald Amundsen nådde sydpolpunktet 14.desember 1911. Han meddelte navngivingen umiddelbart i brev til Kong Haakon 7. Det navngitte området er avgrenset innenfor 85º-sirkelen på kartskissen som følger Amundsens egen bok «Sydpolen». Amundsen gjorde krav på området som norsk besittelse, men kravet ble senere avvist av den britiske regjering, i det man hevdet at Shackleton i 1909 hadde vært oppe på polplatået og tatt dette i besittelse for Storbritannia.

1911-13

Feltzoolog Johan Koren på ny innsamlingsreise til nordkysten av Tsjuktserhalvøya med sitt eget skip «Kittiwake».

1911

Svalbard fikk sin første radiostasjon, «Spitsbergen radio», med beliggenhet i Grønfjorden (Green Harbour), i 1911. I 1930 ble denne flyttet til Longyearbyen.

1910-12

Roald Amundsens Sørpolekspedisjon. Ekspedisjonen ble fraktet med «Fram» og bygde basen «Framheim» på shelf-isen ved Hvalbukta på 78° 38' s.br. og 163° 40' v.l., som Amundsen kjente til bl.a. fra Borchgrevinks besøk i 1900. Nådde Sørpolen, 14. desember 1911, og slo Robert Scotts ekspedisjon med en måned. Kristian Prestrud og Hjalmar Johansen utforsket King Edward VII's Land.

1910-1913

Med Terra Nova overvintrer Scott på Rossøya. Han når polen og dør på tilbakeveien sammen med sine fire ledsagere. 21 år gamle Tryggve Gran med på Robert Scotts Antarktis-ekspedisjon som skiekspert. Med i gruppen som fant likene av Scott Bowers og Wilson i november 1912 (Storbritannia).

1909

Hertugen av Orleans med «Belgica» anløp Jan Mayen på vei til Grønland. Han traff en norsk overvintringsekspedisjon.

1909

Nesten samtidig kunngjorde amerikanerne Frederick Cook og Robert E. Peary at de mente de hadde nådd Nordpolen hhv. 24.4.1908 og 6.4.1909. Begge kravene bestrides i dag (USA).

1909

Gunnar Isachsens vitenskapelige ekspedisjon til Svalbard.

1909

Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjoner til Bellsund-Grønfjorden-området.

1909

Feltzoologen Johan Koren foretok en reise fra Nome, Alaska over Beringstredet og Diomedesøyene til Tsjuktsjerhalvøya.

1909

3 overvintrerere omkommer i Storfjorden på grunnn av dårlig utrustning. Fører til ny lovendring i 1915.

1909-10

Regelmessige overvintringsekspedisjoner på Øst-Grønland.

1908

Adolf Hoels og Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjon til Svalbard, støttet av Universitetet i Oslo. Islos Andreas Beck på «Holmengraa». Hjalmar Johansen med som assistent.

1908

Hanna Diesets egen botaniske ekspedisjon til Svalbard, der hun etter hvert sluttet seg til Hoels og Holmsens ekspedisjon.

1908

Johan Sivertsens ekspedisjon på Nordkapp omkommer pga skjørbuk. I 1910 rodde Arthur Oxaas og Ole Hogstad fra Green Harbour til Nordkapp, 280 mil og begravde de omkommede.

1908-09

Første overvintring på Kong Karls Land. Anton Eilertsen og fem mann overvintret, som de første, på Kong Karls Land. God fangst av isbjørn, men ble pga. ishindringer ikke hentet sommeren 1909. Kom seg fram til Barentsøya, Edgeøya og Agardbukta med båt, gikk til Longyearbyen og ble tatt med hjem til Norge av Arctic Coal Company skip W.D. Munroe".

1908-09

Severin Liavaags fangstekspedisjon til Nordøstgrønland med «Floren» fra Ålesund. De syv deltakerne bygde to hytter på 71°30' N. Liavaag og Johan A. Hareide druknet under isbjørnjakt 12. mai 1909.

1907-1909

Med Nimrod overvintrer Shackleton på Rossøya. Han snur 180 km fra polen (Storbritannia).

1907

Canada krever suverenitet innenfor en arktisk sektor som inkluderte store områder som Otto Sverdrup oppdaget, kartla og tok i besittelse for Norge 1898-1902. Norge mente oppdagerprioritet og effektiv okkupasjon måtte være de primære kriterier for landnåm i polare områder. Noteveksling mellom landene resulterte i at Norge 8.august 1930 formelt anerkjente Canadas overhøyhet over Sverdrupøyene, men ikke sektorprinsippet.

1906

Amerikanergruva, som Gruve 1 kalles, ble åpnet i 1906 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Company og stengte for godt i 1958.

1906

Fra 1906 til 1929 har 11 norske fangstekspedisjoner overvintret for revefangst. Fangsten har ikke vært stor, men lønnsom da det særlig er blårev på Jan Mayen. Isbjørn er sjelden på Jan Mayen og i perioden ble det bare felt 5 bjørn.

1906

Kokeriet «Fridtjof Nansen» forliste 10. november 1906 rett utfor New Fortuna Bay. Skipet gikk på grunn ved Sør-Georgia, etter noen minutter brakk skipet i tre deler og gikk til bunns. 9 av de 58 som var om bord omkom.

1906-07

Adolf Amandus Andresen brukte Whaler Bay, Deceptionøya for første gang som base for flytende kokeri.

1906-1908

Erichsen utforsker hele Grønlands nordøstkyst og påviser de alvorlige feilene på Pearys kart (Danmark).

1906,1907

Gunnar Isachsen ledet norske forsknings- og kartleggingsgrupper på Prins Albert av Monacos vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard. Dette ble opptakten til regelmessige norske vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard, som førte til dannelsen av Norges Svalbard - og Ishavsundersøkelser i 1928. Geolog Aldolf Hoel og botaniker Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen) var blant deltakerne i 1907. I 1908 ble den første ekspedisjonen i ren norsk regi, ledet av Adolf Hoel, gjennomført.

1906

”Bysamfunnet” Longyearbyen etablert i 1906. Da var det for første gang overvintring i byen, og folk oppholdt seg lenger enn en kort sommersesong. Det var også i 1906 at W.D. Munroe ga byen navnet Longyear City (senere Longyearbyen). Ayer & Longyear dannet kulldriftsselskapet The Arctic Coal Company i februar 1906.

1905-06

Chr. Christensen sendte sitt flytende kokeri «Admiralen» fra Spitsbergen til Antarktis.

1905

Starten på regulær kulldrift på Svalbard.

1905

Første motordrevne kutter på Ishavet. Skipper Johan Olsen på «Sleipner».

1905-1906

Peary gjør et nytt forsøk på å nå polen og når 87'06 nordlig bredde (USA).

1904

Slutt på hvalfangst i Nord-Norge. Hvalfangsten ble stoppet etter krav fra fiskerbefolkningen som mente at den kraftige desimeringen av hvalbestanden skadet fiskeriene. Hvalfangst fra de tre nordligste fylker ble forbudt ved lov av 1. feb. 1904.

1904-05

C.A. Larsen etablerte den første landstasjon på Sør-Georgia, i Grytviken for det argentinske hvalfangstselskapet Compañia Argentina de Pesca S.A. Dette markerte starten på den moderne antarktiske hvalfangstindustrien og på Sør-Georgias betydning som hvalfangstbase for norske hvalfangere.

1904-1925

Antarktisk hvalfangst. Tre norske prøveekspedisjoner til Antarktis 1892-95. Ikke pg.a forbudet mot hvalfangst fra Nord-Norge eller nedgang i hvalbestanden i Norskehavet, men pga. veldig prisfall på hvalolje 1903-05. Det var viktig å finne rik tilgang på råstoff slik at de ved bare å utnytte den beste delen kunne produsere oljen billigere.

1904

John Munro Longyear kjøpte kullfelt og startet selskapet Ayer & Longyear som startet forhandlinger om overtagelse av trønderselskapets anneksjon. I 1904 kom de til enighet, og Ayer & Longyear kjøpte kullkompaniet.

1903

«Michael Sars» var ved øya på oseanografisk tokt og fiskeriundersøkelser.

1903

Adolf Amandus Andresen, utflyttet til Chile, startet moderne hvalfangst i sør ved å harpunere en knølhval i Magellanstredet på nyttårsaften.

1903

Telegrafen, den første flytende norske fabrikk på Spitsbergen for finn - og blåhval. To norske hvalfangstselskap startet på Shetlandsøyene. Den ene eid av Peter Bogen.

1903-06

Roald Amundsen med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen.

1902

Professor Kr. Birkeland planla en overvintring for å gjøre magnetiske observasjoner og nordlysundersøkelser. Østerrikeren skulle brukes som base, men på grunn av dens dårlige tilstand ble overvintringen oppgitt, og Bossekop ble isteden valgt til stasjon.

1902

14.-16. juli: Den franske lege og polarforsker Jean-Baptiste Charcot besøkte øya med yachten «Rose-Marine». Han landet i Drivvedbukta og Maria Musch-bukta. (Frankrike)

1902-03

Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen, organisert av Kristian Birkeland.

1902-03

Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen til Novaja Zemlja, ledet av H. Riddervold.

1901-03

Deutsche Südpolar-Expedition 1901-03 var ledet Erich von Drygalski. Ekspedisjonen benyttet fartøyet Gauss, som ble bygget for ekspedisjonen. Oppdaget Wilhelm II Land. Gauss frøs inne nær kysten og kom ikke løs før sommeren etter. Store vitenskapelige resultater (Tyskland)

1901-03

Skipper C.A.Larsens dramatiske redningsekspedisjon for Otto Nordenskiölds svenske sørpolarexpedisjon med «Antarctic».

1901-1904

Robert F. Scott overvintrer med Discovery i McMurdo-bukten. Et forsøk på å nå Sørpolen måtte oppgis på 82° 17' s.br (Storbritannia).

1901

Roald Amundsen prøvde ut «Gjøa» i isen i Barentshavet mellom Novaja Zemlja-shelfen og Grønlandshavet. Oseanografiske observasjoner foretatt etter Nansens anvisning.

1900

Jan Mayen besøkt av den danske Østgrønlandsekspedisjon. Den svenske polarforsker Otto Nordenskiöld var med som deltaker og oppholdt seg tre dager på øya og gjorde naturvitenskapelige undersøkelser (Danmark- Sverige).

1900

25.-29. juni: Den danske østgrønlandsekspedisjon under ledelse av kommandør G. Arnstrup besøkte øya. Den svenske polarforsker Otto Nordenskiöld var deltager på ekspedisjonen, som oppholdt seg i tre døgn på øya for å gjøre naturvitenskapelige undersøkelser. (Danmark, Sverige)

1900

21.-24. juli: Den svenske zoolog Gustaf Kolthoffs ekspedisjon til Svalbard og Nordøst- Grønland med «Frithjof» var innom ved nordøstpynten, ved Sørlaguna og ved Østerrikeren for å foreta biologiske studier og lete etter effekter fra Andrees ekspedisjon (Sverige).

1900

Oseanografisk ekspedisjon til nord for Island, Vestisen og Jan Mayen, der deltakerne gikk i land.

ca 1900

Skipper Lars Ask på «Martha» fant under en tur til Østisen en bøye, som var det første funnet fra Andrées ballongferd med «Ørnen». Tretti år senere finner «Brattvaag»-ekspedisjonen, også fra Sunnmøre, under ledelese av Peder Eliasen, restene etter Andrées leir og menn.

1899

12.-24. juni: Den svenske vitenskapsmannen A. G. Nathorsts ekspedisjon med «Antarctic» var innom øya på vei til Grønland, bl.a. for å lete etter den forsvunne ballongfareren Andree. De gikk i land ved Sørlaguna, i Maria Musch-bukta og i Kvalrossbukta. (Sverige)

1899

Søren Zachariassen i «Gottfred» hentet et lass med kull fra Svalbard og danner i 1900 Kulkompagniet Isefjord - en pionér i Svalbards kullhistorie.

1898-1900

Carsten Borchgrevinks «British Antarctic Expedition» med Colin Archer barken «Pollux», omdøpt til «Southern Cross». Av mannskapet på 19 var stuerten svensk og resten norske. Sju nordmenn, derav to samer, samt tre engelskmenn overvintret på Cape Adare. Viktige metrologiske og magnetiske observasjoner ble gjort. På hjemturen ble ross Ice Shelf kartlagt og Borchgrevink foretok en sledetur innover shelfen til 78° 50' s.br og satte lengst sør rekord (Storbritannia).

1898

Kvinner deltar for første gang på overvintring. 2 kvinner og ett barn tilbrakte vinteren i Hotellet på Hotellneset i Adventfjorden.

1898

Jaktekspedisjon med Johannes Nilsen på «Freia» og Ludvig Bernhard Sebulonsen på et annet skip oppdaget Viktoriaøya (Ostrov Viktorija) øst for Svalbard. P.W.Nilssen på «Victoria» seilte rundt øya dagen etter og oppkalte den etter skipet.

1898

Sunnmøringene for alvor med i ishavsfangsten.

1898-99

Bernt Bentsen og Paul Bjørvig overvintret for Wellman Polar Expedition på Frans Josef land. Bentsen døde, men Bjørvig beholdt liket i i hytta i åtte uker slik at rev og bjørn ikke skulle spise det.

1898-1902

Den andre «Fram»-ekspedisjonen med Otto Sverdrup til kysten av Ellesmereøya og utforsker øygruppen i vest som han gjør krav på for Norge.

1897-99

Roald Amundsen med som 1.styrmann på Gerlaches belgiske Antarktis-ekspedisjon. Skipet «Belgica» var opprinnelig den norske «Patria» og av mannskapet var tre belgiske og fem norske, inkludert 17 år gamle Johan Koren (Belgia)

1897

Andrées ballongferd for å nå Nordpolen.

1896

22. juli: Den danske «Ingolf»-ekspedisjonen under kommandør Wandel besøkte øya på vei til Grønland. Botaniker professor C. H. Ostenfeld m.fl. landet ved Sørlaguna.

1896

Det første turisthotellet i Spitsbergen i Adventfjorden bygget.

1896

Lektor E. Jørgensen foretok for Bergen Museum verdifulle botaniske innsamlinger ved Adventfjorden, Sassen Bay og Kap Thordsen og hadde også med seg en del fossiler fra denne tur.

1895

Baron Adrien de Gerlache de Gomery var på studieekspedisjon til Grønland og Jan Mayen. (Belgia)

1895

Sixth International Geographical Congress-møte i London vedtok at vitenskapelige selskaper verden over umiddelbart skulle prøve å sette utforskning av Antarktis på verdensordenen.

1895-1922

Den såkalte heroiske tidsalder, som brakte fram legendene innen polarhistorien i sør.

1895

Skipper Andreas Holms tragiske vinteropphold. To overlevde.

1894

Martin Hall Ekroll utførte den første fullstendige sett meteorologiske observasjoner for Øst-Spitsbergen, I Ekroll hamn på vestsiden av Edgeøya.

1894

Martin Hall Ekroll utførte det første fullstendige sett meteorologiske observasjoner for Øst-Spitsbergen, i Ekroll hamn på vestsiden av Edgeøya.

1894

Den første forskningsekspedisjon som dro ut med båt fra Sunnmøre var trolig Wellmanns nordpolekspedisjon med nebbkvalfangeren «Ragnvald Jarl», skipper Emil Borch Pedersen. Skuta forliste.

1893-94

C.A. Larsen på nytt utforskningstokt med «Jason», igjen finansiert av Chr. Christensen og rederiet A/S Oceania. Larsen igjen kaptein. 4 skip og nesten 100 mann. Ekspedisjonen gjorde viktige geografiske oppdagelser lenger sør for Graham Land enn noen tidligere. Oppdager Larsen-barrieren. Larsen foretok den første skituren i Antarktis.

1893-95

På en kombinert hvalfangt -og utforskningsekspedisjon til Rosshavet med «Antarctic», utsendt av Svend Foyn, Tønsberg, landet Henrik Bull, Carsten Borchgrevink, Leonhard Kristensen og fem andre på Possesion Island ved Victoria Land og på Kapp Adare 24.1.1895.

1893-94

Første norske handelsekspedisjon som overvintret på Grønlands østkyst.

1893-94

Eivind Astrup på ekspedisjon med Robert Peary til Nordvest-Grønland og foretar en viktig kartlegging av nordkysten.

1893-94

Sivert Brækmo overvintrer i Isfjorden på Spitsbergen.

1893-96

Den første «Fram-ekspedisjon» med Fridtjof Nansen. De nådde bare 86°, men oppnådde omfattende vitenskapelige resultater.

1892

27.-28. juli: Den franske polarekspedisjonen med marineskipet «La Manche» var ved øya, og Charles Rabot, løytnant Gratzl og professor Georges Pouchet var i land i Maria Muschbukta og ved Nord- og Sørlaguna. (Frankrike)

1892-93

C.A. Larsen med «Jason» på leting etter nye hvalfangstfelter, finansiert av Chr. Christensen fra Sandefjord. Store mengder hval rapportert i Antarktis og ved Sør-Georgia, og dette baner vei for hvalfangstsatsingen i sør.

1891

Det franske marineskipet «Chateaurenault» forsøkte å nå Jan Mayen, men ble forhindret av isen. Geografen Charles Rabot og løytnant August Gratzl, som deltok i polarårekspedisjonen, var med. (Frankrike)

1891-92

Astrup ble med Robert E. Peary til Nord Grønland for kartlegging og etnografiske studier.

1891-1902

Peary utforsker den nordlige delen av Grønland og Ellesmereøya. I et første forsøk på å nå polen kommer han til 84 17' N (USA).

1889

Skipper Hemming Andreasen konstanterer at et bredt sund, som han kalte Rivalen Sund etter sitt fartøy, skilte øya Det Svenske Forland fra den østligere liggende del av Kong Karls Land.

1889

Ragnvald Knudsen i «Hekla» av Tønsberg kom gjennom isbeltet i Østgrønlandsstrømmen og fangstet hvalross og moskus ved kysten. Starten på en regulær norsk fangstvirksomhet ved Øst-Grønland.

1889

Skipper Hemming Andreasen konstanterer at et bredt sund, som han kalte Rivalen Sund etter sitt fartøy, skilte øya Det Svenske Forland fra den østligere liggende del av Kong Karls Land.

1888

Nansen krysser Grønlands innlandsis fra øst til vest med Otto Sverdup, Dietrichson, K. K. Trana, Samuel Balto og O.N. Ravna. Overvintring i Godthaap. Metrologiske, geologiske og hydrografiske observasjoner ble gjort. Sledene Nansen hadde designet for turen, basert på eskimoenes komatik - sleder, ble standard for mange tiår. Retur til Christiania 30. mai 1889.

1886

Første kjente norske hvalrossekspedisjon til Frans Josef land. Karl Johan Wirkola med «Ørnen».

1883

Svend Foyns monopol slutt, fri hvalfangst i Finnmark.

1882-83

Den første større vitenskapelige ekspedisjon som foretok nøyaktige undersøkelser av Jan Mayen var den østerrikske ekspedisjonen under ledelse av løytnant von Wohlgemuth og bekostet av grev Wilczek (Østerrike).

1882

Ludvig Grønvold starter norsk bottlenosefangst.

1882

Fridtjof Nansen med «Viking» av Arendal på selfangsttokt til Vestisen.

1882-83

Det første internasjonale polarår (IPY). 12 nasjoner deltok. Norske bidrag i Nord Norge - Bossekop v/ jordmagnetiker Aksel Steen og Kautokeino v/ Sophus Tromholt.

1881

Første organiserte turistcruise til Svalbard.

1880

Benjamin Leigh Smith med «Eira» var ved øya i slutten av juni. Fotograf W. J. A. Grant var i land ved Eggøya en formiddag inntil isen begynte å true skipet.

1880

Svend Foyn bruker kompressluft for å holde hvalene flytende etter harpunering.

1880-1925

Verdensfangsten. Norsk hvalfangsten på alle kontinenter og verdenshav. Nordmenn fanget hval etter Svend Foyns metoder i Europa, Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Antarktiske farvann ble tatt i bruk i 1904, da argentinske forretningsmenn etablerte landstasjon i Grytviken på Syd Georgia.

1880

Johan Adrian Jacobsen foretar ny etnografisk innsamling for Hagenbeck.

1879

Johan Kjeldsen i «Johanna Maria» seilte ca 110 km nord for Sjuøyan på isfritt hav og tangerte eller slo Adolf Erik Nordenskiölds rekord lengst nord fra Svalbard fra 1868 på 81°42.

1879-1882

De Long driver med Jeanette i Nordishavet helt til båten går under (USA).

1878

Jan Mayen ble sett fra det hollandske forskningsfartøyet «Willem Barents», og dens mer vestlige beliggenhet kunne stadfestes. Skipet hadde med en minnestein over de syv hollandske overvintrerne 1633-34, men det var ikke mulig å få den i land. (Nederland)

1878

Starten på industriell skipsbygging starter i Sandefjord med Chr. Christensens etablering av Framnes i 1870. Verftet ble etablert med helårsarbeidsplasser i motsetning til tidligere verft som typisk hadde vært sesongbasert arbeid.

1878-80

Adolf Erik Nordenskiöld gjennomfører første gjennomseiling av Nordøstpassasjen (Finland-Sverige).

1878

H.C. Johannessen med «Lena» loser Nordenskiölds «Vega» gjennom første del av ferden.

1878

E.H. Johannessen oppdager øya «Ensomheden».

1877

Johan Adrian Jacobsen foretok sin første etnografiske innsamlingsekspedisjon til Arktis på oppdrag av Carl Hagenbeck i Hamburg. Han kom tilbake med seks grønlendere, som i åtte måneder ble vist frem i Europas hovedsteder, før de returnerte til Grønland sommeren 1878.

1877-1878

Den norske nordhavsekspedisjonen med «Vøringen». Tre ekspedisjoner som foretok oseanografiske observasjoner i tillegg til samlinger av marin zoologi og biologi, og observasjoner om meteorologi, geografi og magnetisme. Med var Henrik Mohn, Georg Ossian Sars og Carl Fredrik Wille.

1876

Johan Kjeldsen oppdager «Hvite-ø» (Kvitøya), antakelig andre gangen , etter den nederlandske hvalfangeren Cornelius Gile /Gillis hadde sett øya i 1707 («Gillis Land»).

1876-77

Christian Bjerkan med «Adolf» gjennomførte en planlagt overvintring i et medbrakt hus ved Malyje Karmakuly, Novaja Semlja. Antakelig første ikke-russiske overvintring på Novja Semlja. Fangst, men kontinuerlige meteorologiske observasjoner ble også foretatt.

1875

Amund Hellands glasiologiske og geologiske undersøkelser ved Diskobukta, Vest - Grønland, fra Egedesminde til Umanakområdet. Gikk opp på innlandsisen ved Pakitsoq.

1874

Edvard Holm Johannessens fangsttur til Grønlandsstredet fører til årviss klappmyssfangst der.

1872

beg. av mai: Engelskmennene Leigh Smith og kaptein J. C. Wells med «Samson» var i land et par dager. (Storbritannia)

1872

Geografen H. Mohn laget det første kartet av Kong Karls Land på bakgrunn av observasjoner fra tre ekspedisjoner.

1872-73

Det vanskelige isåret 1872 ga tre ufrivillige og dramatiske overvintringer: to på Spitsbergen (Svenskehuset ved Kap Thordsen og Gråhuken) og en på Novaja Zemlja.

1872-74

Elling Carlsen var islos på den østerriksk- ungarske ekspedisjonen til Frans Josef land, ledet av Carl Weyprecht og Julius Payer på «Tegetthoff». Skipet ble stengt inne i isen og ekspedisjonsdeltakerne tok seg fram til Novaja Zemlja, der de ble reddet.

1871

Den første sørnorske spesialbygde sefangstskuta «Haabet» forliste. Hun gikk under med hele mannskapet på 45 og kaptein Nils Knudsen.

1871

Det ble nå forsøkt å finansiere forskning med fangst av flere utenlandske foretak. Den første i det sørnorske fangtsmiljøet var Jacob Melsom. Gjennom fangstrederen Rosenthal i Tyskland fikk Melsom i oppdrag å lede en vitenskapelig ekspedisjon til Karahavet med "Germania".

1871

Elling Carlsen på «Solid» oppdaget Willem Barentsz' overvintringsbase fra 1596-97 på Novaja Zemlja.

1871

Skipper Erik Ulve med skonnerten «Samson» på sør- og nordsiden av Nordøstlandet oppdaget av dette land strekte seg hele 4 lengegrader lenger østover enn kartene tilsa. Carlsen og Tobiesen hadde også tidligere merket dette.

1870

E.H. Johannessen seilte rundt Novaja Zemlja og oppdaget øya Ensomheten.

1869

Den tyske polarforsker Koldewey med «Germania» ville også til øya, men han kom ikke i land på grunn av tung sjø. (Tyskland)

1869

Edvard Holm Johnannessens ekspedisjon med «Nordland» gjennom Karahavet viste at området kunne være isfritt.

1868

Nordenskiölds Spitsbergenskspedisjon (Finland - Sverige).

1867

Elling Carlsen i «Solid» utvidet de norske områder for hvalrossfangst til Novaja Zemlja.

1867

Skipper Nils Rønnbeck fra Hammerfest omseilte Vest-Spitsbergen og oppdaget en øygruppe på 79° n. br. syd for Hinlopenstredet. En del av disse øyene heter nå Rønnbeckøyan.

1865

Rønnbeck og Aidijärvi oppdaget nytt land og kalte det «Nordøst Spitsbergen» Dette er uten tvil den østlige delen av Frans Josef land.

1865-66

Sivert Tobiesens hvalrossfangstekspedisjon overvintret på Bjørnøya og bygget Tobisenhytta. Dårlig fangstresultat, men ekspedisjonen kom tilbake med 10 måneder regelmessige meteorologiske observasjoner.

1864-1904

Finnmarksfangsten. Den moderne hvalfangsten ble muliggjort av Svend Foyns introduksjon av en praktisk anvendbar kanon med granatharpun og bruk av spesialbygde dampdrevne hvalbåter i Finnmark på 1860-tallet. I 1890-årene lå det over 30 stasjoner i Nord-Norge.

1864

Svend Foyn oppfinner hvalkanon med eksplosiver. Begynnelsen på moderne hvalfangst.

1864

Sivert Tobiesen overvintret på Bjørnøya 1864-65. Utførte vitenskapelige observasjoner.

1863

Den svenske zoolog Aug. Quennerstedt var passasjer på briggen «Jan Mayen» til fangstfeltet ved øya. Han kom ikke i land på grunn av is.

1863

(Dr. Berna på ekspedisjon med «Nordfahrt»?

1863

Elling Carlsen i «Jan Mayen» seilte rundt hele Svalbard (unntatt Hopen og Kvitøya).

1862

Søren Zachariassen oppdaget kulleiene ved Kapp Bohemann i Isfjorden.

1861

Den første vitenskapelige ekspedisjonen til Jan Mayen. Naturforsker Carl Vogt fra Genkve og Georg Berna fra Budesheim ledet en tysk ekspedisjon med "Joachim Hinrich", som tilbrakte perioden 22.-24. august på øya. De gikk i land i Turnbukta og ved Sørlaguna. Professor Vogt og dr. Berna tegnet en forbedring av Scoresbys kart. (Tyskland)

1859

Ishavsskipperen Erik Eriksen fra Lyngør oppdaget Kong Karls Land og var den første som gikk i land på denne øygruppe, 27. juli 1859.

1858

Skipper Johannes Nilsen fra Tromsø gjennomseiler Heley sund som førstemann.

1856

Franskmannen La Roncière, med prins Jérôme Napoléons yacht «Reine Hortense», forsøkte å nå øya, men ble forhindret av isen. (Frankrike)

1856

13. juni: Lord Dufferins yacht «Foam» gikk samtidig med «Reine Hortense» fra Reykjavik, og Dufferin klarte å komme seg i land på en odde under Beerenberg den 13. juli. Overfor Clanderboyebukta satte han opp en gammel gallionsfigur, kalt Ariadne.

1853

Erik Eriksen oppdaget Kong Karls Land.

1850

Norsk storskala bottlenosefangst.

1847

Skipper E. Lund fra Hammerfest oppdager nye konfigurasjoner av den østre delen av Spitsbergen.

1846

Den norske selfangst ved Jan Mayen - i Vestisen - begynte i midten av 1840-årene fra sørnorske selfangstselskap. «Haabet» utrustet av Foyn. Magert utbytte første år, men året etter var det full last.

1845-48

Sir John Franklin med «Erebus» og «Terror» og 128 menn ble sendt for å finne Nordvestpassasjen. Ekspedisjonen forsvant, og utløste et så stort antall leteekspedisjoner, som over tid bidro til å kartlegge store områder av dagens nordlige Canada og finne ut av ruten gjennom passasjen (Storbritannia).

1839-1843

James Clark Ross oppdager Victoria Land, vulkanen Erebus og Ross-barriéren og bestemmer den magnetiske sydpols posisjon (Storbritannia).

1838,1839

Den franske vitenskapelige ekspedisjonen med «La Recherche», ledet av Paul Gaimard, der også skandinaver var med, på Svalbard begge somrene (Frankrike).

1834

Mannskapet fra skonnerten «Aleksander» eid av skipper Sivert R. With prøver seg på en overvintring på Spitsbergen. Da de skulle hentes neste sommer, var alle døde av skjørbuk.

1830

Skipper Sivert R. With fra Tromsø var med skonnerten «Aleksander» til Jan Mayen etter sel.

1829-33

John Ross' britiske Nordvestpassasjeekspedisjon. Den første beregning av den magnetiske nordpols beliggenhet (Storbritannia).

1828-29

Hansteens vitenskapelige reiser i Sibir.

1827

Den første vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard med geolog B.M. Keilhau.

1823-24

To overvintringsekspedisjoner fra Hammerfest til Svalbard og Bjørnøya.

1822

Begynnelsen på en lang historie med norsk hvalrossfangst i Arktis.

1821-22

Den første skuta fra Tromsø til ishavet, men det skulle gå en mannsalder før Tromsø tok opp konkurransen med Hammerfest.

1820

Antakelig første landkjenninger i Antarktis. Britisk utforskningsekspedisjon med «Williams» (kapt. William Smith) oppdaget nordvestkysten av Den antarktiske halvøya. Russisk utforskningsekspedisjon med «Vostok» og «Mirnyy» (leder Thaddeus Thaddevich) uten å skjønne hva de hadde sett. Oppdager Peter I Øy januar 1821.

1820-1823

Ferdinan von Wrangel utforsker den sibirske kysten med hundesleder og oppdager øya som blir oppkalt etter han (Russland).

1819

«Samjonu»-ekspedisjonen ble starten på den permanente norske virksomheten på Svalbard.

1818

29. april: Scoresby passerte Jan Mayen med «Fame». Han observerte vulkansk aktivitet nær Eskkrateret. (Skottland)

1818

april: Kaptein Gilyott drev fangst ved Jan Mayen med «Richard of Hull» og så det samme som Scoresby. (Nederland)

1818

John Ross leter forgjeves etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1818-1820

Edvard Peary oppdager halvparten av Nordvestpassasjen, helt til Melvilleøya (USA).

1818-1822

John Franklin oppdager den andre halvparten av Nordvestpassasjen via land (Storbritannia).

1817

3.-4. august: Den skotske hvalfangstkaptein, prest og forfatter William Scoresby jr. besøkte Jan Mayen med «Esk of Whitby». Han målte opp østkysten og forbedret Zorgdragers kart. (Skottland)

1806

John Laing på «Resolution» så Jan Mayen på lang avstand, uten å gå nærmere.

1795

Første norske overvintringsekspedisjon på Svalbard, utrustet av handelshuset Buck i Hammerfest. Skuten "Kjøllefjord", skipper Hans P. Wencke. Resultat 82 sel, 13 hvalross, 38 rev, fem isbjørn, dun og fjær. 15 deltakere, blant dem fire pomorer. Tre omkom, to av skjørbuk og en i isen. Ukjent overvintringssted (Isfjorden?).

1790

Første norske fangstekspedisjon til Svalbard.

1778

Første forsøk på fangsttur fra Hammerfest til Svalbard.

1778

James Cook utforsker Alaskakysten og Sibirs nordøstkyst (Storbritannia).

1750 tallet

På slutten av 1700-tallet var skip fra flere nasjoner på utforskningstokt rundt det ukjente kontinentet i sør og selfangst startet opp på øyene rundt Antarktis.

1733-42

Den store nordlige ekspedisjonen, utsendt av tsar Peter den store og ledet av Vitus Bering, for systematisk geografisk og vitenskapelig utforskning av russisk Arktis (Russland).

1732

17. mai: Jacob Jacobsen Laab, kaptein på en tysk hvalfanger, så fra sin posisjon ute til havs et voldsomt vulkansk utbrudd ved foten av Beerenberg, som varte i 28 timer. Trolig kom dette fra Eskkrateret. (Tyskland)

1732

juni: Den hollandske hvalfangstskipper Alicke Payens var i land. Asken fra det nylig avsluttede vulkanske utbruddet lå så høyt at det nådde ham halvveis opp på leggen. (Nederland)

1725-1742

Vitus Bering og deretter den store nordiske ekspedisjon utforsker Beringstredet, Sibirs nordkyst og kyststrekninger i Alaska (Danmark - Russland).

1721-36

Grønland kolonisert for annen gang, denne gang av Misjonær Hans Poulsen Egede, som utrustet en kombinert handels og misjonærekspedisjon til Grønland.

sent 1700 tall

Skip fra flere nasjoner på utforskningstokt rundt det ukjente kontinentet i sør, og selfangst startet opp på øyene rundt Antarktis.

1699

Nederlenderen Cornelius Zorgdrager med «Verguldte Bykorf» var i land på vei fra Spitsbergen til Island. Han beskrev de mange hvalfangstrestene som var på strendene og bemerket at alt syntes å være forlatt med tanke på at eierne skulle komme igjen. Han tegnet også kart over øya. (Nederland)

1673

Norsk / nederlandsk handelsekspedisjon. Thormøhlen sendte nederlenderen Jan de Brouwers til vest Grønland for handel og hvalfangst.

1672

Dannelse av det «Grønlandske Compagnie».

1653

Den danske marineoffiser og Grønlandsfarer David Urbanus Danell besøkte øya. (Danmark)

1648

Dezhev seiler gjennom passasjen mellom Sibir og Alaska (Russland).

1642

Man tror at hvalfangsten opphørte helt ved Jan Mayen i 1642.

1633-34

Den første overvintringen på Jan Mayen. De syv nederlandske hvalfangerne omkom. (Nederland)

1619-20

Jens Munks dansk-norske ekspedisjon. Christian 4s siste forsøk på å finne en nordvestpassasje ble mislykket (Danmark-Norge).

1616

Et større antall Noordsche Compagnieskip samt andre nederlandske og engelske skip drev intensiv hvalfangst ved Jan Mayen. (For videre besøk i hvalfangstøyemed og etablering av landstasjoner). (Nederland)

1615

Engelskmannen Robert Fotherby trodde han hadde oppdaget en ny øy (Jan Mayen) og kalte den for "Sir Thomas Smith's Island", etter presidenten i Muscovy Company. Han gikk i land og ga en god beskrivelse av landskapet. Han så spor etter rev og bjørn, men få fugler. Han kalte det høyeste fjellet for Mount Hackluyt etter den britiske geografen Richard Hackluyt (1553-1616). Dette navnet har således prioritet foran Beerenberg. (Storbritannia)

1615

Jan Sybrentsz. Paelman van Opperdoes, med skipet «Duyffgen», hadde som oppdrag fra Noordsche Compagnie å forsøke å finne nye øyer og hvalfangstområder, samt å undersøke Jan Mayen nøyere. (Nederland)

1615

Nicasius Kyen og Dirk-Adriaensz Leversteyns selskap, Kleine Noordsche Compagnie, sendte Kerckhoff, som hadde vært på øya året før, dit igjen for å drive hvalfangst ved Jan Mayen. Selskapet påsto at dette var en ny øy og kalte den for Mauritius, etter den nederlandske stattholder Maurits van Oranje Nassau. (Nederland)

1614

Oppdagelsen av Jan Mayen regnes vanligvis til 1614. Øya ble oppdaget av hvalfangere og kravene ble først framsatt da konkurransen begynte å spisse seg.

1614

28. juni: Et skip utrustet av et selskap fra Dunkerque, med engelskmannen John Clarke som leder, fant Jan Mayen og skal straks ha begynt hvalfangst der. Øya ble gitt navnet "Isabella". (Storbritannia)

1614

juli: Kaptein Jan Jacobsz May van Schellinkhout med «de Gouden Cath» av Amsterdam og kaptein Jacob de Gouwenaer med «de Orangienboom» av Enkhuizen oppdaget Jan Mayen, som ble kjent som «Mr. Joris Eylant» etter styrmannen og karttegner Joris Carolus. Carolus tegnet et kart over øya med dette navnet på. I tillegg forekom navnene «dan meys Hoeck» og «Gouwenaers Bay». Hvalfangstselskapet Noordsche Compagnie leverte et krav på øya datert 29. august 1615 på bakgrunn av denne oppdagelsen. Jan May skal senere ha overdratt øya til Richelieu, guvernør i Le Havre. (Nederland)

1614

Et annet Noordsche Compagnie skip «'t Cleyn Swaentgen» av Delfshaven, kaptein Jan Jansz Kerckhoff, ankom øya kort tid etter May og Gouwenaer og tok seg til land for å undersøke øya nærmere. På Blaeus kart fra 1623 er øya kalt Jan Mayen Eylant (Nederland)

1612

Baskeren Jean Vrolicq skal ha besøkt Jan Mayen og kalt den Isle de Richelieu, men dette var trolig oppdikting fra Vrolicqs side. (Spania)

1611

Hvalfangerkaptein Thomas Marmaduke fra Hull skal ha oppdaget Jan Mayen og kalt den «Trinity Island» (The Guild of the Holy Trinity, or The Hull Trinity House var en organisasjon for sjømenn fra Hull). (Storbritannia)

1607

Engelskmannen Henry Hudson med «Hopewell» på tur sørover fra Spitsbergen skal, ifølge Thomas Edge, ha oppdaget en øy på 71° N som ble kalt «Hudson's Tutches». Selv om dette ikke er nevnt i Hudsons beretninger, er dette sannsynligvis den første oppdagelsen av Jan Mayen etter eventuelle besøk i vikingtiden. (Storbritannia)

1607-1610

Henry Hudson gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen. Hudsonbukta oppdages. (Storbritannia).

1607

Fangstvirksomheten på Svalbard tar til.

1596

Den nederlandske nordøstpassasjeekspedisjonen med bl.a. Willem Barentsz oppdaget Bjørnøya og Nordvest-Spitsbergen. (Nederland)

1594-1597

Willem Barentsz deltar på tre reiser på leting etter Nordøstpassasjen. (Nederland)

1585-1587

John Davis gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1576-1578

Martin Frobisher gjennomfører tre reiser på leting etter Nordvestpassasjen (Storbritannia).

1553

Sir Hugh Willoughby og Chancelor legger ut på leting etter Nordøstpassasjen (Storbritannia).

1400-1450

Mange nordmenn drev ut av kurs og ble skipsbrudne på Island og Grønland. Norsk-russiske raid 1400-1450.

1289

Landa-Rolf søker etter nytt land på østkysten av Grønland.

1222

Militær straffeekspedisjon som også er siste dokumenterte tur til Kvitsjøen i sagaene.

1217-18

To skip dro til «Bjarmeland» (Kvitsjøen ). En overvintrer som ble drept forårsaket en straffeekspedisjon året etter.

1194

Islandske annaler forteller at Svalbard er oppdaget.

1090

Kongesønnen Håkon Magnussons ekspedisjon til «Bjarmeland» (Kvitsjøen).

1026

Norrøne ekspedisjoner til Kvitsjøen.

1001-1002

Leiv Eiriksson oppdaget Amerika tilfeldig på vei til Grønland.

999-1000

Leiv Eiriksson til Grønland med misjonsprest.

982-985

Eirik Raude oppdaget og koloniserte den vestlige delen av Grønland.

965

Harald Eiríkssons (sønn av Eiríkr Haraldsson) militære ekspedisjon til Bjarmeland (Kvitsjøen).

920

Eiríkr Haraldssons militære ekspedisjon til Bjarmeland (Kvitsjøen).

870-890

Ottar seilte inn i Kvitsjøen.