Banner forside, Norsk Polarhistorie

Det polare som forestilling og opplevelse

Nordområdene som ondskapens arnested

Helt fram til vår tid har det lærde Europa og sentrale myndigheter sett på nordboerne med mistenksomhet. Myndighetene har over lang tid utviklet en skeptisk holdning til befolkningen i Finnmark. Folkene i det ytterste nord var ikke helt til å stole på. Av Rune Blix Hagen.

Les mer

At kultivere de raa elementer: Kirke og misjon

I forbindelse med uroligheter blant arbeiderne på Spitsbergen, ble det i 1907 sendt et brev fra driftens ledelse til biskopen i Tromsø om at en misjonær måtte sendes til øya for å komme ”sine lemmer paa Spitsbergen til aandelig hjelp”. Av Bjørg Evjen.

Les mer

1905 – Nansens tredje ekspedisjon?

Det har vore ei vanleg oppfatning at dei norske polferdene mot slutten av 1800-talet også bidrog til den norske unionsoppløysinga i 1905. Men kor sterk var eigentleg koblinga mellom Nansen, venstrenasjonalismen og 1905? Av Narve Fulsås.

Les mer

Willem Barentsz, Nordøstpassasjen og oppdagelsen av Spitsbergen

Willem Barentsz, som oppdaget Bjørnøya og Spitsbergen i 1596, var egentlig ute etter å finne den nordlige veien til Kina – eller til Cathai, som det ble kalt. Av Stian Bones.

Les mer
  Polarmannen

Barsk og sterk - eller full og infantil? Mannsbildet i norsk polarlitteratur. Artikkel av Nils Magne Knutsen, UiTø.

Bosetting av Svalbard – en plan fra 1715

I 2006 feiret Longyearbyen sitt 100-årsjubileum. Sett i lys av den milepælen byen da nådde, har jeg lyst til å trekke frem en snart 300 år gammel plan for bosetting av Svalbard. Jeg tror få, om noen, er kjent med den i dag. Av Tore Sørensen

Les mer

Polarnasjonen Norge

I norsk historie spiller polarhistoria en stor rolle. Det gjelder innenfor områder som politikk, vitenskap, næringsutøvelse, og ikke minst som et mektig reservoar for nasjonale symboler – en viktig del av norsk kultur rett og slett. Av Stian Bones.

Les mer

Isbjørnungen Sebben

Mens isbjørnfangsten pågikk på Svalbard (til 1973), var det ikke uvanlig å ta levende isbjørnunger for salg til dyrehager ute i Europa. Ungene var et lett bytte etter at mødrene var skutt. De ble godt betalt, og dette ga et kjærkomment pluss i fangstmannsinntekten. Fine var de, disse småbjørnene, men i kløkt og væremåte like forskjellige som oss mennesker. Like etter andre verdenskrig hadde vi en helt spesiell kar av sorten i sving på Svalbard – og i Tromsø. Han var en artig skrue som foretok seg mye rart. Jeg har lyst til å fortelle historien om Sebben. Av Tore Sørensen.

Les mer